gjærsopper

Sekksporegjærsopper fordeler seg på underrekkene ursekksporesopper (Taphrinomycotina) og gjærsopper (Saccharomycotina). I førstnevnte underrekke, som også omfatter andre sopper enn gjærsopper, finner vi spaltegjær, Schizosaccharomyces. Sistnevnte underrekke omfatter derimot nesten bare gjærsopper. Her er ordenen ekte gjærsopper, Saccharomycetales, med slekten Saccharomyces som den viktigste.

Stilksporegjærsopper hører systematisk til flere grupper av relativt primitive stilksporesopper. Noen står nær rustsoppene, andre sotsoppene og atter andre gelésoppene. Hos mange dannes såkalte ballistokonidier, som er ukjønnete sporer dannet i toppen av små stilker og som knipses av i likhet med basidiesporer ved modningen. Cellene er ofte oransje eller rødlige, fordi de inneholder karotenoider.

I naturen vokser gjærsopp for det meste saprotroft, hovedsakelig i sukkerholdige plantesafter, men også i insekter som bananfluer og barkbiller og i jord, ferskvann og saltvann. De kan leve anaerobt ved et gjæringsstoffskifte der sukker brytes ned til karbondioksid og etanol (etylalkohol) uten oksygen. Noen få, blant annet Candida albicans og Cryptococcus neoformans, er sykdomsfremkallende patogener hos mennesker og dyr.

Formeringen er vesentlig vegetativ (ukjønnet), ved knoppskyting, eller også ved spalting (fisjon), som hos arter i slektene Schizosaccharomyces og Hyphopichia (= Endomycopsis). Knoppdannelsen kan skje bare ved polene eller på hele overflaten av morcellen. Arr og furer etter knoppskyting/spalting er viktige karakterer ved identifisering. Gjærsoppsystematikken bygger for øvrig for en stor del på fysiologiske egenskaper i mangel av morfologiske karakterer; f.eks. legges det stor vekt på evnen til å assimilere nitrat ved slektsinndelingen. Elektronmikroskopi og forholdet mellom innholdet av guanin og cytocin i DNA er også tatt i bruk i klassifiseringen av gjærsopper. Men viktigst i dag er sekvensering av forskjellige genetiske markører i DNA, og sammenligning av disse.

Kjønnet formering hos gjærsoppene foregår for det meste under spesielle kulturbetingelser. En zygote eller enkeltcelle omdannes direkte til en ascus med oftest 4 ascussporer. Ascussporene kan ha meget forskjellig form, noe som brukes i den systematiske inndelingen. Livssyklus kan være haploid, diploid eller haplo-diploid hos de forskjellige artene. En gjærkultur kan derfor bestå av bare haploide, bare diploide eller av både haploide og diploide celler. De diploide cellene er oftest større enn de haploide. Det finnes homothalliske (kan befrukte seg selv) og heterothalliske (to ulike individer – paringstyper – må til for befruktning) arter, og atskillige kulturer av ikke-sporulerende gjærsopper består av bare den ene paringstypen av en heterothallisk art.