En gjærkrans er en ring, satt sammen av korte trestykker som er koblet sammen ved at en del av hver bit er stukket gjennom et avlangt hull i nærmeste stykke. Kransen ble lagt ned i bryggekaret for å samle gjærsopp til neste ølbrygging. Når gjæringen var over, ble kransen tatt opp og hengt til tørk på et luftig sted.

På den tiden det var vanlig å brygge maltøl på gårdene, hadde man ulike gjenstander og metoder for å ta vare på gjæren til neste brygging. Gjæren kunne bli samlet på tretallerkener, i kopper, i ringer av strå eller einerkvister, i silhår, i flasker eller gjærstokker med mere. Gjæren ble så tørket.

Gjærkransen stammer visstnok fra Danmark, der den opprinnelige funksjonen var å stabilisere kokekar med rund bunn. Mye tyder på at gjærkransen har hatt en tosidig funksjon i Norge også. I museumskatalogene er gjenstandstypen registrert som gjærkrans, pannering eller bordskåner. Tradisjonen med å bruke gjærkrans i forbindelse med ølbrygging i Norge er trolig ikke særlig gammel eller utbredt.

Harald Kolstad: Vakkert verktøy. Oslo 2004.

Odd Nordland: Brewing and Beer Traditions in Norway. The Social Antropological Background of the Brewing Industry. Universitetsforlaget 1969.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.