Giftemålshyppighet, det relative antall ekteskapsinngåelser per år i en befolkning. Et vanlig brukt mål er antallet førstegangsgifte per 1000 aldri tidligere gifte. Dette beregnes ofte separat for kvinner og menn og for ulike aldersklasser (kjønns- og aldersspesifikke giftemålsrater).

For befolkningen i Norge som helhet økte giftemålshyppigheten jevnt fra slutten av 1930-årene. Perioden etter den annen verdenskrig blir gjerne omtalt som kjernefamiliens glansperiode; giftemålshyppigheten var da høy og andelen husholdninger med bare én person sank jevnt. Fra begynnelsen av 1970-årene avtok ekteskapsinngåelsene igjen, samtidig som skilsmissene økte. I 1990-årene valgte flere å gifte seg, og dessuten var samboerskap blitt vanligere.

Tradisjonelt har menn vært 3–4 år eldre enn kvinner ved ekteskapsinngåelse. Med økende likestilling i utdanning og yrkesdeltakelse var det grunn til å vente en utjevning. Det har likevel ikke skjedd. Selv om gjennomsnittlig alder ved giftermål har økt for både menn og kvinner fra 1960-årene, har aldersforskjellen forblitt den samme. Ser vi på de enkelte parene, er andelen hvor mannen er mer enn 9 år eldre enn kvinnen nesten doblet. Samtidig har det vært en systematisk økning av ekteskapsinngåelser der kvinnen er eldre enn mannen.

Ved årtusenskiftet var giftemålshyppigheten høyest for kvinner i aldersgruppen 25–29 år og for menn i alderen 30–34 år. I gjennomsnitt var kvinnene som da giftet seg 28,9 år og mennene 31,6 år gamle. For aldersgruppene under 25 år har hyppigheten avtatt sterkt siden 1970-årene.

Blant skilte øker giftemålsratene i de fleste aldersgrupper. Blant innvandrere er det store forskjeller i hyppigheten av ekteskapsinngåelse etter opprinnelsesland.

I hele Norden er de som gifter seg blitt merkbart eldre. Familieetablering ved ekteskap ser ut til å bli utsatt noen år. Men samlivet starter ikke nødvendigvis senere av den grunn, for i samtlige land må alder ved ekteskapsinngåelse ses i sammenheng med fremveksten av samboerskap. De nordiske landene har også mange under utdanning. Lange studier og ønsker om litt arbeidserfaring kan bidra til å utsette familieetableringen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.