Giftemålshyppighet, det relative antall ekteskapsinngåelser per år i en befolkning. Et vanlig brukt mål er antallet førstegangsgifte per 1000 aldri tidligere gifte. Dette beregnes ofte separat for kvinner og menn og for ulike aldersklasser (kjønns- og aldersspesifikke giftemålsrater).

For befolkningen i Norge som helhet økte giftemålshyppigheten jevnt fra slutten av 1930-årene. Perioden etter den annen verdenskrig blir gjerne omtalt som kjernefamiliens glansperiode; giftemålshyppigheten var da høy og andelen husholdninger med bare én person sank jevnt. Fra begynnelsen av 1970-årene avtok ekteskapsinngåelsene igjen, samtidig som skilsmissene økte. I 1990-årene valgte flere å gifte seg, og dessuten var samboerskap blitt vanligere.

Tradisjonelt har menn vært 3–4 år eldre enn kvinner ved ekteskapsinngåelse. Med økende likestilling i utdanning og yrkesdeltakelse var det grunn til å vente en utjevning. Det har likevel ikke skjedd. Selv om gjennomsnittlig alder ved giftermål har økt for både menn og kvinner fra 1960-årene, har aldersforskjellen forblitt den samme. Ser vi på de enkelte parene, er andelen hvor mannen er mer enn 9 år eldre enn kvinnen nesten doblet. Samtidig har det vært en systematisk økning av ekteskapsinngåelser der kvinnen er eldre enn mannen.

Ved årtusenskiftet var giftemålshyppigheten høyest for kvinner i aldersgruppen 25–29 år og for menn i alderen 30–34 år. I gjennomsnitt var kvinnene som da giftet seg 28,9 år og mennene 31,6 år gamle. For aldersgruppene under 25 år har hyppigheten avtatt sterkt siden 1970-årene.

Blant skilte øker giftemålsratene i de fleste aldersgrupper. Blant innvandrere er det store forskjeller i hyppigheten av ekteskapsinngåelse etter opprinnelsesland.

I hele Norden er de som gifter seg blitt merkbart eldre. Familieetablering ved ekteskap ser ut til å bli utsatt noen år. Men samlivet starter ikke nødvendigvis senere av den grunn, for i samtlige land må alder ved ekteskapsinngåelse ses i sammenheng med fremveksten av samboerskap. De nordiske landene har også mange under utdanning. Lange studier og ønsker om litt arbeidserfaring kan bidra til å utsette familieetableringen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.