Giftbær med blomst og frukt
Giftbær med blomst og moden frukt med oppblåst beger rundt det brune bæret.
Giftbær med blomst og frukt
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Giftbær er den eneste arten i giftbærslekta i søtvierfamilien. De ettårige, giftige plantene stammer fra Peru, men dyrkes som prydplanter mange steder også i Norge. Giftbær er funnet noen steder i Norge som følge av utkast fra hager eller som tilfeldig ugras på avfallsplasser, men flerårige bestander er ikke påvist.

Faktaboks

Etymologi

Etter Nikandros fra Kolofon, som døde i år 133 fvt og physalodes, latin for "som ligner Physalis".

Vitenskapelig navn
Nicandra physalodes
Beskrevet av
(L.) Gaertn.
Fremmedartstatus i Norge
NK – Ingen kjent risiko

Utseende

Nicandra physalodes

Bladene til giftbær-plantene er hele med tenner eller små fliker som her. Hobro, Jylland, Danmark

Plantene er 20 til 80 centimeter høye med eggforma, hele blad som har tenner eller små fliker i kanten. De klokkeforma, lyseblå blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene. Begeret er sammenvokst av fem begerblad, men djupt flika. Krona er sammenvokst med fem grunne fliker. De fem pollenbærerne er festa i krona. Fruktemnet er dannet av to fruktblad og er oversittende i blomsten. Griffelen er ganske kort og ender i ett hodeforma arr. Den brune frukta er et bær og dekkes av det oppblåste begeret når den er moden.

Utbredelse

Giftbær er ikke en opprinnelig plante i norsk flora, men er funnet regelmessig flere steder etter første funn i 1934 i Oslo. Selv om arten ser ut til å kunne danne modne frø ser forekomstene ut til å være avhengig av tilførsel fra hageutkast, kraftfor eller annen tilfeldig spredning. Mange av funnener gjort ved gartnerier eller avfallsdeponier. De fleste funnene er på sørlige Østlandet, men det er også funn inn til Ringsaker og langs kysten til Rogaland og i tillegg et par funn i Trøndelag.

Artens naturlige vokseområder er Peru.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

giftbær
Nicandra physalodes
Artsdatabanken-ID
103729
GBIF-ID
5341754

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg