geyseritt

Geyseritt er en bergart dannet ved utfelling av opalin silika fra varmt vann fra terrestriske varme kilder og geysirer. Forekommer som en tett, finlaminert avsetning rundt varme kilder. Her forekommer geyseritt som regel i en sirkulær sone, typisk på noen meter til ti-meter i radius. Geysiritt er godt kjent fra aktive varme kilder i Yellowstone National Park i USA, Island, og Taupo Volcanic Zone på New Zealand. Geyseritt fra inaktive varme kilder kan finnes bevart i sedimentære lagrekker en rekke steder.

Faktaboks

uttale:
geyserˈitt
også kjent som:
kiselsinter

Geysiritt består av kiselsyre, det vil si silisiumdioksid (SiO2). Geyseritt er kiselsinter dannet fra de varmeste kildene, hvor vannet har en temperatur på 75-100 °C. Vannet er som regel grunnvann som blir varmet opp av lokale magmatiske kilder i undergrunnen på steder hvor jordskorpen er tynn. Grunnvannet siger ned langs brudd- og forkastningssystemer, blir varmet opp, løser opp silika og beveger seg så tilbake til overflaten der det avkjøles og feller ut kiselsyre. Avsetningene kan ofte ha en vakker struktur som kommer frem i tverrsnitt, gjerne bølgeformet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg