germanske folkelover

Germanske folkelover er en rekke opptegnelser fra 400- til 800-tallet av de germansktalende stammenes rettsregler. Opptegnelsen var en naturlig følge av kontakten med den romerske kultur og romerretten. Den fant derfor sted til forskjellig tid hos de forskjellige folk, alt etter når de kom i forbindelse med romerne. De visigotiske folkelovene er eldst. Senere kom det folkelover for de saliske frankerne og burgunderne, og til sist hos friserne, de chamaviske frankerne og sakserne.

Faktaboks

Uttale
germˈanske folkelover
Også kjent som

latin leges barbarorum, «barbarenes lover»

Bortsett fra de angelsaksiske folkelovene er de fleste av folkelovene nedskrevet på latin med sterke innslag av germanske uttrykk. De er en uvurderlig kilde for språkforskning og rettshistorie. De kaltes ofte Leges Barbarorum i motsetning til Leges Romanorum, som inneholder romersk vulgarrett for den romerske befolkning innen de germanske folks område.

Folkelovene gjaldt for stammens medlemmer, hvor de enn måtte oppholde seg. Det var i virkeligheten kodifisert sedvanerett preget av romersk vulgarrett som ble opptatt i de germanske folkelover. Hovedinnholdet er strafferett og prosess, derimot er det lite av statsrett og privatrett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg