geostrofisk

Horisontale trykkforskjeller skaper bevegelse som søker etter å utligne trykkforskjellene. På grunn av jordrotasjonen bøyes bevegelsen av, slik at luft- eller vannmasser på den nordlige halvkule roterer mot urviserens retning rundt områder med lavere trykk, og med urviseren rundt høytrykksområder. Hvis andre krefter som skyldes friksjon, tidevann og tyngdebølger kan ses bort ifra, vil bevegelsestilstanden være i geostrofisk likevekt. Tilpasningen til en slik likevektstilstand tar tid; det er som å kaste en stein i en stille vanndam. Det tar tid før bølgene fra plasket har bredt seg utover og dammen ligger der stille igjen. I havet eller i atmosfæren er det alltid bevegelse, og likevektstilstanden der er den geostrofiske balansen hvor bevegelsen følger isobarkurver (det vil si kurver i horisontalplanet der trykket er konstant). Denne tilstanden kan forekomme i atmosfæren over grenselaget, eller i havet unna grenselagene i overflaten og ved havbunnen. I prinsippet kan strømmene gå i evig tid.

Geostrofisk balansert strøm er som regel et fenomen på stor skala, slik vi ser lavtrykk og høytrykk på værkart, eller de store strømsystemene i verdenshavet.

Det er en misforståelse at vannet i en oppvaskkum virvler i en bestemt retning på grunn av jordrotasjonen, når vi drar ut proppen. I kummen er det oppstått sirkulasjon i tilfeldig retning på grunn av vaskingen. Når proppen dras ut, vil vannet virvle kraftigere i denne retningen etter hvert som kummen tømmes.

I atmosfæren skråner isobarflatene sterkere enn i havet, og de skråner som regel sterkere med høyden over bakken, slik at den geostrofiske vinden øker med høyden. Denne vind-endringen med høyden kalles termalvind. Vinden vil også endre retning i samsvar med skråningsretningen til isobarflatene. Tilsvarende finner vi endringer av geostrofisk strøm med dypet. Den geostrofiske strømmen vil som regel avta nedover i dypet samtidig som den kan skifte retning.

• havnivå
• Coriolisakselerasjon
• havstrøm