Det internasjonale geofysiske år er en betegnelse for tidsrommet juli 1957 til desember 1958 og for et forskningsprogram som ble organisert i perioden. 67 nasjoner deltok i forskningsprogrammet som søkte å finne svar på problemer angående Jordens fysikk – prosesser i atmosfæren, i havet og i den faste Jorden. Det internasjonale geofysiske år var en fortsettelse av de to første internasjonale polarårene som fant sted henholdsvis 1882–1883 og 1932–1933. Aktiviteten ble koordinert av en komité nedsatt av International Council of Scientific Unions (ICSU).
Under det internasjonale geofysiske år fikk man de første kunstige satellittene i bane rundt Jorden. De gav helt ny informasjon om den øvre atmosfære og det nære verdensrommet. I tillegg var det i denne perioden solflekkmaksimum, noe som påvirker flere geofysiske fenomener.
Polare forhold var sentrale under det internasjonale geofysiske år, og elleve nasjoner, inkludert Norge, opprettet forskningsstasjoner i Antarktis i løpet av denne perioden. Denne virksomheten danner grunnlaget for det omfattende vitenskapelige og politiske samarbeid (Antarktis-traktaten) som man senere har hatt i Antarktis.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.