Malmleting, systematisk oppsporing og undersøkelse av forekomster av mineraler. Ifølge bergfrihetens prinsipp i den norske berglov har norske borgere og foretak rett til å lete etter og sikre seg rettigheter på forekomster av mutbare mineraler (se bergverksdrift) på egen eller andres grunn. Fra 1994 gjelder denne rett også for EU-borgere og foretak fra EU-land. Forekomster av andre mineraler og nyttige bergarter tilhører grunneier.

Faktaboks

Også kjent som
prospektering

I begynnelsen av bergindustriens historie ble de fleste forekomster funnet tilfeldig. For Norges vedkommende gjelder dette f.eks. oppdagelsen av sølvet på Kongsberg og kobberkisen i Rørostraktene. Men allerede på 1500–1600-tallet ble det drevet systematisk malmleting etter malmer som stakk opp i dagen, og det ble lett der funn av malmblokker i morenemassene tydet på at det kunne finnes malmforekomster i nærheten. Bl.a. ble en rekke av malmene i Rørostraktene oppdaget ved slik systematisk gjennomleting av fjellområdene omkring de allerede kjente forekomster. Profesjonelle ønskekvistfolk, såkalte «rutengjengere», var også i virksomhet.

I dag er kjennskapet til et områdes geologi en forutsetning for en vellykket malmleting. Utviklingen av malmgeologi som vitenskap har gitt opplysninger om i hvilke områder man kan vente å finne bestemte malmer. Geologisk kartlegging er viktig for å lokalisere en malmforekomst. Forbedrede topografiske kart, flyfotografier og satellittbilder har effektivisert slike arbeider. Nå kan man også lete etter malm under løsavleiringer og på dypet under fjelloverflaten ved hjelp av geokjemiske og geofysiske letemetoder.

En systematisk malmleting vil som regel begynne med en malmgeologisk og geokjemisk undersøkelse av det aktuelle området, fremstilling av flyfotografier og fotomosaikk, fotogeologi og geofysiske flymålinger. Disse arbeider tar sikte på å avgrense de interessante områder som senere følges opp med helikoptermålinger og detaljerte undersøkelser på bakken. Til slutt kommer diamantboring og bergmessige undersøkelser for å vurdere drivbarhet og størrelse av eventuelle forekomster som blir funnet.

Geokjemisk malmleting

Titan i geokjemisk bekkesedimentatlas

Titan-innhold (ppm) i bekkesedimenter fra 5271 prøver innsamlet i Sør-Norge. Prøvene av bekkesedimenter (geologisk materiale) er samlet inn midt i bekken, minst 30 meter ovenfor veier og andre forurensingskilder. Datasettet omfatter finfraksjonen (< 0,18 mm) av de aller fleste bekkesedimenter innsamlet fra Sør-Norge. Prøvene er oppløst i salpetersyre (7N HNO3) og analysert med ICP, og inngår i geokjemisk atlas utgitt av NGU (Nilsen og Reimann, 1996).

Geokjemisk malmleting skjer etter metoder som er basert på det forhold at små mengder av et eller flere metaller som finnes i en malmforekomst, blir opptatt i løsmassene over forekomsten, av vann som renner gjennom forekomsten, eller av planter. Man tar systematisk prøver av jord og bekkesedimenter og legger analyseresultatene inn på kart som da vil vise om det er steder med metallgehalter over det vanlige i løsmassene eller vannet. På samme måte kan systematiske analyser av sporelementer i det faste fjell vise om det ligger en malmforekomst i nærheten, selv om forekomsten ikke når opp til overflaten. Det skyldes at enkelte malmforekomster omgir seg med bergartssoner som fører karakteristiske grunnstoffer i små mengder.

Geofysisk malmleting

Geofysisk malmleting foregår etter metoder som er basert på bergartenes magnetiske, elektriske, elektromagnetiske, gravimetriske, seismiske og radioaktive egenskaper. For å måle disse egenskaper har man konstruert lette måleinstrumenter med stor følsomhet.

De eldste av disse metodene baserer seg på måling av bergartenes og malmenes magnetisme. Elektriske metoder baserer seg på at bergartene har forskjellig ledningsevne for elektrisk strøm, og at enkelte sulfidmalmer av tunge metaller ofte er bedre ledere enn de omgivende bergarter.

Ved anvendelse av elektromagnetiske metoder måles de magnetiske vekselstrømfelter som induseres i ledende legemer. Man benytter da sender-kabler som ligger på bakken eller spoler som bæres eller transporteres med bil eller fly sammen med mottagerspolen. Det er også med hell tatt i bruk metoder som benytter seg av stasjonære sendere i form av spesielle fjerntliggende radiostasjoner som sender på egnet frekvens.

Gravimetriske metoder som måler avvik i tyngdekraft, og seismiske metoder som måler hastighet av lydbølger i bergartene, anvendes en del i malmprospektering, men har særlig vært av betydning i petroleumsprospektering.

Radiometriske metoder er basert på måling av bergartenes radioaktivitet, særlig på grunn av deres uran- og thoriumgehalt. Metodene ble tatt i bruk i 1950-årene og fikk stor betydning i jakten på uranråstoff.

Geofysiske målinger foretatt fra fly og helikopter har fått stor betydning i malmletingen. Det er for dette formålet utviklet spesielt utstyr som registrerer magnetiske, elektromagnetiske og radiometriske data samtidig. Registreringene legges inn på kart og forbindes ved koter til isoanomalikart for senere tydning.

Fjernanalyse

Fjernanalyse (eng. remote sensing) er kombinert anvendelse av forskjellige optiske målemetoder av jordoverflaten fra satellitt og fly. Metoden har hatt økende betydning for prospektering etter mineralske råstoffer. Det er sendt opp flere registreringssatellitter (Erts, Landsat) for dette formålet.

Andre metoder

Blokkleting

Blokkleting er fortsatt en viktig metode som har ført til mange betydelige malmfunn. Blokkene er ført fra sitt opprinnelige sted ved isens bevegelse under istiden. Med kjennskap til retningen for isens bevegelse kan man følge blokkene tilbake til utgangspunktet. På denne måten kom man bl.a. på sporet av Boliden kobbergruve i Sverige og Outokumpu kobbergruve i Finland.

Vasking

Bruk av vaskepanne for å undersøke tungmineralinnhold i elvesand er en gammel metode som fortsatt er i bruk og er viktig for spesielle undersøkelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg