genteknologiske oppfinnelser

Oppfinnelser som gjelder genteknologi, herunder gener og genfragmenter, kan beskyttes på linje med andre oppfinnelser, etter reglene i patentloven og EUs direktiv 98/44 om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser. Patentloven bruker begrepet «biologisk materiale», som i direktivet er definert som «materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller formeres i et biologisk system».

Selve erkjennelsen av den genetiske informasjonens eksistens regnes som en oppdagelse, og kan ikke patenteres. Hvis genet eller genfragmentet er isolert fra sine naturlige omgivelser, eventuelt syntetisk fremstilt, og det er funnet en måte å bruke genet eller genfragmentet på, regnes det som en oppfinnelse som kan patenteres dersom de vanlige vilkårene for patentering er oppfylt, blant annet vilkåret om oppfinnelseshøyde. Også materiale hvor den genetiske informasjonen inngår, kan være patenterbart, for eksempel celler, vev, frø, planter eller dyr (men ikke plantesorter eller dyreraser).

Hvis kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen vil stride mot offentlig orden eller moral, kan den ikke patenteres. Det kan blant annet ikke gis patent på fremgangsmåter for kloning av mennesker, fremgangsmåter for å endre den genetiske identiteten til menneskelige kjønnsceller, kommersiell anvendelse av menneskelige embryoer eller fremgangsmåter for å endre dyrs genetiske identitet som kan påføre dem lidelser uten at det medfører en vesentlig medisinsk nytte for mennesker eller dyr, samt dyr som er fremstilt ved slike fremgangsmåter. Hvis Patentstyret er i tvil om den kommersielle utnyttelsen av oppfinnelsen vil stride mot offentlig orden eller moral, skal den innhente råd fra Den etiske nemnda for patentsaker. Patentvernet for biologisk materiale omfatter som hovedregel ethvert biologisk materiale som er fremstilt fra dette biologiske materialet ved formering eller oppformering.