Genressurser er gamle sorter, raser og arter av kulturplanter, skogstrær og husdyr som tas vare på for kommende generasjoner.

Norge har gjennom å underskrive Rio-konvensjonen om biologisk mangfold forpliktet seg til å ta vare på egne genressurser. Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) oppnevnte i 2002 tre genressursutvalg til denne oppgaven, nemlig genressursutvalgene for kulturplanter, skog og husdyr. Genressursutvalgene er nå nedlagt, og det er Norsk genressurssenter ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) som forvalter bevaringsarbeidet i Norge.

Tiltak i bevaringsarbeidet

Bevaringsarbeidet omfatter både stimuleringstiltak for bærekraftig bruk av genressursene samt lagringstiltak (klonarkiv, sædlager, embryolager, museale samlinger etc). Selv om moderne landbruk, gjennom seleksjon og foredling, har økt volumproduksjonen dramatisk, samtidig som det genetiske mangfoldet har blitt redusert over de siste hundre årene, ser en de siste tiårene en økt interesse for disse genressursene i tråd med et mer diversifisert norsk landbruk. Lokal produksjon, lokal tilpasning og så videre gjør at diversiteten har økt oppmerksomhet. Norsk bevaringsarbeid de siste tretti årene har bidratt til dette.

Statusrapportering

FAO produserer globale statusrapporter for planter-, skogstre- og husdyrgenetiske ressurser, og Norge har ansvar for å rapportere status for sine genressurser. Det er internasjonale retningslinjer for hva som skal bevares, samt hvilken status genressursene har (grad av truethet og trusselbilde) samt tiltak for bevaring av nasjonale genressurser. Norsk genressurssenter har laget klare definisjoner av hvilke sorter, raser og arter som er bevaringsverdige for Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg