genius

Genius, egentlig en personifikasjon av mannens avlekraft, er i romersk religion et guddommelig, usynlig vesen som er nøye knyttet til det enkelte mennesket, dets skytsånd.

Faktaboks

Uttale
gˈenius
Etymologi
latin, av gresk ‘avle’

Genius fødes, lever og dør sammen med mennesket, og det påvirker menneskets handlinger og øver innflytelse på dets skjebne. En manns fødselsdag er hans genius' festdag; da får hans genius offer av familien og husstanden. Man avla ed ved husherrens genius og i keisertiden ved keiserens genius.

Etter hvert bredte det seg en oppfatning at ethvert forbund eller samfunn – en troppeavdeling, en by, en stat – hadde sin særskilte genius. Genius kunne åpenbare seg som en slange, ofte ble han fremstilt som en ofrende mann med vedkommende persons ansiktstrekk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg