Genius, egentlig en personifikasjon av mannens avlekraft, etter romersk tro et guddommelig, usynlig vesen som er nøye knyttet til det enkelte mennesket, dets skytsånd. Genius fødes, lever og dør sammen med mennesket, og det påvirker menneskets handlinger og øver innflytelse på dets skjebne. En manns fødselsdag er hans genius' festdag; da får hans genius offer av familien og husstanden. Man avla ed ved husherrens genius, i keisertiden ved keiserens genius. Etter hvert bredte den oppfatning seg at ethvert forbund eller samfunn – en troppeavdeling, en by, en stat – hadde sin særskilte genius. Genius kunne åpenbare seg som en slange; ofte ble han fremstilt som en ofrende mann med vedkommende persons ansiktstrekk. Sml. fylgje.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.