Genetisk kode, system som angir hvilke aminosyrer og proteiner som produseres ut fra arvestoffenes bygning. Hvert arveanlegg forteller om oppbyggingen av sitt bestemte protein (polypeptid). Proteinet er bygd opp av en kjede av aminosyrer. Rekkefølgen av baser i arveanleggets DNA-molekyl avleses (transkriberes) til en tilsvarende rekkefølge av baser i et messenger-ribonukleinsyremolekyl (mRNA). I kontakt med ribosomer styrer mRNA innordningen (translasjon) av transport-RNA-molekyler (tRNA) ladd med aminosyrer. Dermed bringes aminosyrene i posisjon og kan knyttes sammen til protein. Til tre baser i DNA (en triplett eller et kodon) svarer tre baser i mRNA (kodon) og endelig tre baser i tRNA (antikodon). Antikodonet i tRNA bestemmer hvilken aminosyre molekylet lades med. Til tre kodoner (UAA, UAG, UGA) svarer intet ladd tRNA. De fører til opphør av syntesen av polypeptid og tjener som punktum. Se også aminosyrer, DNA og proteinsyntese.

Den genetiske koden er felles for alle organismer med få unntak: Gener i mitokondriene har en annen kode for enkelte aminosyrer. I pattedyr-mitokondrier betyr AUA metionin og ikke isoleucin som i cellekjernen. I gjær-mitokondrier koder alle kodoner som starter med CU for treonin i stedet for leucin. Plantemitokondrier benytter derimot den vanlige genetiske koden. Variasjon i den genetiske koden er mye mer uvanlig i kjernegenomet, men det finnes encellulære eukaryoter som bruker ett eller to av de tre stoppkodonene som kode for en aminosyre i stedet for stopp. Man har også oppdaget at stoppkodon UGA i nærheten av en sløyfestruktur i RNA kan bety aminosyren selenocystein. Dette forekommer hos en rekke dyr og hos mennesker, men ikke i planter. Selenocystein kan gjøre enzymer betydelig mer effektive enn når de inneholder cystein.

Den genetiske koden ble løst i årene 1961–67, vesentlig ved hjelp av syntetiske mRNA-molekyler. R. W. Holley, M. W. Nirenberg og H. G. Khorana fikk 1968 Nobelprisen for å ha ledet arbeidet med å løse koden.

Aminosyre Kodon i mRNA
Alanin GCU, GCC, GCA, GCG
Arginin CGU, CGC, CGA, CGG, AGA, AGG
Asparagin AAU, AAC
Asparaginsyre GAU, GAC
Cystein UGU, UGC
Fenylalanin UUU, UUC
Glutamin CAA, CAG
Glutaminsyre GAA, GAG
Glysin GGU, GGC, GGA, GGG
Histidin CAU, CAC
Isoleusin AUU, AUC, AUA
Leusin UUA, UUG, CUU, CUC, CUA, CUG
Lysin AAA, AAG
Methionin AUG
Prolin CCU, CCC, CCA, CCG,
Serin UCU, UCC, UCA, UCG, AGU, AGC
Threonin ACU, ACC, ACA, ACG
Tryptofan UGG
Tyrosin UAU, UAC
Valin GUU, GUC, GUA, GUG
Ingen (punktum) UAA, UAG, UGA

U: Uracil, A: Adenin, G: Guanin, C: Cytosin

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.