Generasjonsveksling hos dyrene vil si at det forekommer forskjellige formeringsmåter som avløser hverandre. Dette kan skje til forskjellig tid på samme individ som kan ha evne til både ukjønnet og kjønnet formering.

Koralldyr kan for eksempel frembringe nye individer dels ved deling eller knoppskytning (ukjønnet formering), dels ved dannelse av kjønnsceller (kjønnet formering); tilsvarende forhold er kjent hos noen børsteormer og hos sekkdyr. I andre tilfeller forplanter individene seg enten ukjønnet eller med kjønnsceller, dvs. ulike formeringsmåter er fordelt på ulike generasjoner (to eller flere).

Som regel foregår det et mer eller mindre regelmessig skifte mellom ukjønnede og kjønnede generasjoner, som kan ha meget forskjellig bygning (generasjonsdimorfisme). Hydroidene har for eksempel en fastsittende polyppgenerasjon (ukjønnet) alternerende med en frittsvømmende medusegenerasjon (kjønnet). Stormaneter har også en fastsittende polypp. Den danner en tallerkenstabel av små meduser, som blir til kjønnete maneter.

Det skilles mellom to hovedtyper av generasjonsveksling.

Ved metagenese veksler en generasjon som har kjønnet formering med en som har ukjønnet formering.

De ukjønnede individene frembringer ved deling eller knoppskytning (vegetativt) individer med kjønnsorganer; fra deres befruktede egg utvikles igjen ukjønnede individer. Det forekommer også dyr med flere ukjønnede generasjoner i rekkefølge, hvoretter det opptrer en kjønnet generasjon, deretter igjen flere ukjønnede generasjoner osv.

Metagenese er kjent fra blant annet sopp, nesledyrrundormer, mosdyr og salper. Når den kjønnede generasjon sitter som knopper på den ukjønnede generasjon, betegnes sistnevnte som ammedyr. Også innenfor livssyklusen til encellede mikroorganismer (Protoctista) taler man om en generasjonsveksling. En generasjon som formerer seg ukjønnet ved deling, frembringer avkom som blir til en kjønnet generasjon (eks.: foraminiferer). Flere ukjønnede generasjoner kan følges av en kjønnscelleproduserende generasjon, som hos sporedyr. Som regel har disse generasjonene forskjellig utseende.

Ved heterogenese (heterogoni) veksler en generasjon som har kjønnet formering med en eller flere generasjoner som formerer seg ved partenogenese.

Dette finnes hos hjuldyr, småkreps (for eksempel vannlopper, dafnier) og insekter (for eksempel gallveps og bladlus) og er oftest sesongbetont.

Hos gallvepsene veksler en generasjon som omfatter hanner og hunner, med en generasjon av bare hunner; den førstnevnte har kjønnet formering med befruktede egg, den annen formerer seg ved partenogenese. De to generasjonene har ulikt utseende (generasjonsdimorfi), og de utvikler seg i galler av forskjellig type.

Hos bladlusene følger en rekke partenogenetiske generasjoner etter hverandre i løpet av sommeren; om høsten fremkommer normalt en hann/hunn-generasjon med kjønnet formering. De befruktede eggene overvintrer og utvikler seg til den første partenogenetiske generasjon etterfølgende vår. Hos de partenogenetiske generasjonene utvikles fostrene vanligvis i mordyrets eggstokk; hunnene i den kjønnede generasjonen er alltid eggleggende. I visse tilfeller kan den kjønnede generasjonen falle helt ut, så formeringen blir rent partenogenetisk.

Hos dafnier kan de samme hunner etter omstendighetene formere seg partenogenetisk eller frembringe befruktede egg etter paring.

I noen tilfeller av heterogenese kompliseres forholdene med generasjonsdimorfisme og med mange partenogenetiske generasjoner som kan være fruktbare allerede på larvestadiet. Det siste er ofte tilfelle hos parasittiske ormer. Rundormen Angiostomum nigrovenosumhar en hermafrodittisk generasjon, som lever i lungen hos frosk, vekslende med en betydelig mindre særkjønnet generasjon som lever fritt i jord. Man tenker seg at ulike former for generasjonsveksling har utviklet seg fra en opprinnelig enkel metamorfose.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.