Generasjonsveksling

Generasjonsveksling (metagenese) hos stormaneter. Tegningen viser den fastsittende polyppgenerasjonen hvor ukjønnet formering (avsnøring eller strobilasjon) foregår ved at den ytterste delen forlater polyppen (A). Denne lille maneten vokser gradvis inntil den er kjønnsmoden (B). De frittsvømmende manetene (medusene) utgjør manetgenerasjonen, som senere formerer seg kjønnet. Medusene er særkjønnet, og hannen slipper ut spermier som befrukter de mange eggene i hunnens kroppshule (C). Fra det befruktede egget utvikles en ciliert larve (planulalarve) (D), som siden slår seg ned på fjellgrunn (E) og på nytt danner en polyppgenerasjon (scyphiostoma-stadiet).

Av /NTB Scanpix ※.

Generasjonsveksling hos dyrene vil si at det forekommer forskjellige formeringsmåter som avløser hverandre. Dette kan skje til forskjellig tid på samme individ som kan ha evne til både ukjønnet og kjønnet formering.

Faktaboks

Uttale
generasjˈonsveksling

Koralldyr kan for eksempel frembringe nye individer dels ved deling eller knoppskytning (ukjønnet formering), dels ved dannelse av kjønnsceller (kjønnet formering); tilsvarende forhold er kjent hos noen børsteormer og hos sekkdyr. I andre tilfeller forplanter individene seg enten ukjønnet eller med kjønnsceller, det vil si at ulike formeringsmåter er fordelt på ulike generasjoner (to eller flere).

Som regel foregår det et mer eller mindre regelmessig skifte mellom ukjønnede og kjønnede generasjoner, som kan ha meget forskjellig bygning (generasjonsdimorfisme). Hydroidene har for eksempel en fastsittende polyppgenerasjon (ukjønnet) alternerende med en frittsvømmende medusegenerasjon (kjønnet). Stormaneter har også en fastsittende polypp. Den danner en tallerkenstabel av små meduser, som blir til kjønnete maneter.

Det skilles mellom to hovedtyper av generasjonsveksling, metagenese og heterogenese.

Metagenese

Ved metagenese veksler en generasjon som har kjønnet formering med en som har ukjønnet formering.

De ukjønnede individene frembringer ved deling eller knoppskytning (vegetativt) individer med kjønnsorganer; fra deres befruktede egg utvikles igjen ukjønnede individer. Det forekommer også dyr med flere ukjønnede generasjoner i rekkefølge, hvoretter det opptrer en kjønnet generasjon, deretter igjen flere ukjønnede generasjoner og så videre.

Metagenese er kjent fra blant annet sopp, nesledyr, rundormer, mosdyr og salper. Når den kjønnede generasjon sitter som knopper på den ukjønnede generasjon, betegnes sistnevnte som ammedyr. Også innenfor livssyklusen til encellede mikroorganismer (Protoctista) taler man om en generasjonsveksling. En generasjon som formerer seg ukjønnet ved deling, frembringer avkom som blir til en kjønnet generasjon (slik som for eksempel hos foraminiferer). Flere ukjønnede generasjoner kan følges av en kjønnscelleproduserende generasjon, som hos sporedyr. Som regel har disse generasjonene forskjellig utseende.

Heterogenese

Ved heterogenese (heterogoni) veksler en generasjon som har kjønnet formering med en eller flere generasjoner som formerer seg ved partenogenese.

Dette finnes hos hjuldyr, småkreps (for eksempel vannlopper, dafnier) og insekter (for eksempel gallveps og bladlus) og er oftest sesongbetont.

Hos gallvepsene veksler en generasjon som omfatter hanner og hunner, med en generasjon av bare hunner; den førstnevnte har kjønnet formering med befruktede egg, den andre formerer seg ved partenogenese. De to generasjonene har ulikt utseende (generasjonsdimorfi), og de utvikler seg i galler av forskjellig type.

Hos bladlusene følger en rekke partenogenetiske generasjoner etter hverandre i løpet av sommeren; om høsten fremkommer normalt en hann/hunn-generasjon med kjønnet formering. De befruktede eggene overvintrer og utvikler seg til den første partenogenetiske generasjon etterfølgende vår. Hos de partenogenetiske generasjonene utvikles fostrene vanligvis i mordyrets eggstokk; hunnene i den kjønnede generasjonen er alltid eggleggende. I visse tilfeller kan den kjønnede generasjonen falle helt ut, så formeringen blir rent partenogenetisk.

Hos dafnier kan de samme hunner etter omstendighetene formere seg partenogenetisk eller frembringe befruktede egg etter paring.

I noen tilfeller av heterogenese kompliseres forholdene med generasjonsdimorfisme og med mange partenogenetiske generasjoner som kan være fruktbare allerede på larvestadiet. Det siste er ofte tilfelle hos parasittiske ormer. Rundormen Angiostomum nigrovenosum har en hermafrodittisk generasjon, som lever i lungen hos frosk, vekslende med en betydelig mindre særkjønnet generasjon som lever fritt i jord. Man tenker seg at ulike former for generasjonsveksling har utviklet seg fra en opprinnelig enkel metamorfose.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg