Varianter av mais.
Varianter av mais.
Av .
Varianter av erter (Pisum sativum)
Varianter av erter (Pisum sativum)
Lisens: CC BY SA 3.0

Genbevaring av kulturplanter går ut på å sikre en stor variasjon av dyrka arter og sorter for framtiden.

Kulturplanter klarer seg dårlig i naturen uten hjelp av oss mennesker. Ved å spare på frø som sås ut igjen neste år, overlever plantene som del av vår kultur. Gjennom århundrer har det blitt utviklet mange ulike varianter tilpasset lokalt klima og bruksområde. For eksempel fantes det i Norge sorter av bygg som kunne gi kornavling også helt nord i landet.

Økt aktualitet

Med tiden har mange lokale sorter blitt erstattet av nye. Disse nye sortene gir større avling. Likevel kan de gamle sortene også ha verdi. De bevares derfor i genbanker. Herfra kan sortene hentes ut og komme til nytte i planteforedling, eller de kan brukes til lokal nisjeproduksjon.

Bevaringsarbeidet har fått økt aktualitet. I landbruket skjer det stadig endringer. Ikke bare gjennom at nye sorter erstatter de gamle, men også ved at hele arter blir borte. I Norge i dag dyrker vi langt færre arter enn vi gjorde for hundre år siden. I global sammenheng trues også det biologiske mangfoldet av nedbygging, ørkenspredning og klimaendring.

Pionerene

Nikolaj Vavilov
Nikolaj Vavilov
Av .

Sir Otto Frankel (1900-1998) var blant de første som advarte om farene ved tap av biologisk mangfold innen kulturplantene. Han så at høytytende sortene utviklet under den grønne revolusjonen i rask takt erstattet de lokale sortene. Han lanserte begrepet «genetiske ressurser» og oppfordret alle land i verden til å bevare variasjonen innen kulturplanter. En rekke genbanker ble etablert som en respons. Den felles nordiske genbanken ble etablert i 1979. I verden fins i dag mer enn 1500 genbanker. Her er det samlet inn flere millioner varianter av de ulike kulturplantene som finnes i verden.

Den russiske botanikeren Nikolaj Vavilov (1887–1943) er kanskje den mest kjente pioneren innen bevaring av kulturplanter. På 1920- og 1930-tallet bygde han opp det som den gang var verdens største samling av kulturplanter med mer enn 200 000 aksesjoner samlet inn på 180 reiser i 64 land. Samlingen finnes den dag i dag i St. Petersburg og ivaretas og anvendes til forskning og foredling. Vavilov var særlig opptatt av hvordan planter var blitt domestisert. Han mente at den største genetiske variasjonen fantes i de regionene i verden hvor de ulike kulturplantene først ble dyrket og reiste nettopp til slike regioner for å samle og dokumentere plantenes genetiske mangfold. Vavilov hadde før dette blitt inspirert av andre. En av disse var Henry de Vilmorin (1843–1899), en fransk botaniker som var den første i verden som etablerte store levende plantesamlinger for bruk i foredling. Han er mest kjent for sine samlinger av hvete og sukkerbeter, men arbeidet også med grønnsaker og andre kulturplanter.

Variasjon nødvendig

Det fins tusenvis av varianter av bygg. Her er en av dem.
Av /Pixabay.
Lisens: CC BY 2.0

Det har vist seg at plantesorter som er genetisk ensartede, lettere kan bli totalskadet av for eksempel plantesykdommer enn sorter med stor variasjon. Planteforedlere har derfor i mange tilfeller måttet gå til eldre materiale eller nært beslektede ville arter for å finne anlegg for resistens mot den aktuelle sykdommen. Bruk av nye metoder i form av avansert bioteknologi kan gjøre slikt resistensforedling enklere. En organisert bevaring av plantegenetisk materiale er en forutsetning for framtidig planteforedling. Genetisk variasjon er nødvendig for at kommende generasjoner skal kunne ha kulturplanter som er i stand til å møte nye behov og endrede vekstvilkår.

Norge

Innsamling, registrering og oppbevaring av jordbruksvekster og hagebruksvekster i Norge har siden 1979 vært organisert gjennom Nordisk genressurssenter (tidligere Nordisk genbank). Dette er en samnordisk institusjon under Nordisk ministerråd, som ligger i Alnarp utenfor Malmö i Sverige. Nordisk genressurssenter har frø av 33 000 ulike varianter av kulturplanter fra hele Norden. Årlig distribueres rundt 10 000 frøprøver til forskere, planteforedlere, bedrifter, museer, botaniske hager og privatpersoner med interesse for gamle kulturplanter. Frøene lagres ved minus 20 °C. En kopi av frøsamlingen ligger også i det globale frølageret på Svalbard (sikkerhetslager). Bevaring av vegetativt formert materiale (som frukt, bær og visse grønnsaker) foregår i såkalte klonarkiv eller plantesamlinger og gjøres nasjonalt.

Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter hvert land til å ta vare på sitt biologiske mangfold og i dette inkluderes også kulturplantene. Norsk genressurssenter er etablert for å koordinere bevaring og bruk av genetiske ressurser her i landet. I tillegg til å ha oversikt over bevaringsarbeidet innen kulturplanter, arbeider senteret for bevaring av genressursene innen husdyr og skogtrær. De fungerer videre som rådgivende organ til Landbruks- og matdepartementet når det gjelder nordiske og internasjonale avtaler og samarbeider tett med Nordisk genressurssenter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg