Genbevaring i husdyravlen er arbeidet for å ta vare på individer, sæd eller embryo av truede eller andre fåtallige husdyrraser. Ifølge Rio-konvensjonen om biologisk mangfold har et land ansvar for bevaring av sine nasjonale husdyrraser. Enkelte raser er truet fordi de ikke har høy nok produksjon til å tilfredsstille dagens produksjonskrav, andre fordi bruksområdet for rasene har blitt borte. Internasjonalt forsvinner mange raser hvert år, og arbeidet for å sikre lokale raser er også et arbeid for å sikre lokal matproduksjon i flere deler av Afrika og Asia. Lokale raser har ofte en hetetoleranse og sykdomsresistens som høytytende, internasjonale raser mangler. Økt internasjonal konkurranse og handel med genetisk materiale øker trusselen på lokale raser i mange land. I Europa har mer enn 30 % av alle husdyrraser gått tapt siden 1950-årene.

Både kulturhistoriske motiv og behovet for å bevare genetisk materiale for fremtidige generasjoner og fremtidig matproduksjon er årsak til at arbeidet er kommet langt i de nordiske land. Bevaringsarbeidet er i Norge organisert gjennom Genressursutvalget for husdyr, administrert gjennom Norsk Landbruksmuseum på Ås, og for Norden gjennom Nordisk genbank for husdyr (NGH) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, finansiert av Nordisk Ministerråd.

Det er så langt arbeidet mest med å bevare de gamle norske storferasene døleku, østlandsk rødkolle, sør- og vestlandsfe samt vestlandsk fjordfe. Videre arbeides det med gamle saueraser, trønderkaninen, hvit norsk gås og de nasjonale hunderasene. Det er opprettet bevaringsbesetninger finansiert av Landbruksdepartementet, og det lagres sæd og embryo med hjelp fra GENO. Også nordlandshest/lyngshest og dølehest er blant de sterkt truede husdyrrasene i verden.

I tillegg til å sikre truede raser har genbevaringsarbeidet de siste årene utviklet seg i retning av å sikre bærekraftig avl i de aktive avlspopulasjonene (produksjonsrasene). Det er et langsiktig arbeid der det viktigste er å sikre tilstrekkelig genetisk variasjon innen rasene, hindre bruk av for få hanndyr, hindre innavl og slektskapsalv i et langsiktig perspektiv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.