Genbevaring i husdyravlen er arbeidet for å ta vare på individer, sæd eller embryo av truede eller andre fåtallige raser av husdyr. Ifølge Rio-konvensjonen om biologisk mangfold har et land ansvar for bevaring av sine nasjonale husdyrraser.

Enkelte raser er truet fordi de ikke har høy nok produksjon til å tilfredsstille dagens produksjonskrav, andre fordi bruksområdet for rasene har blitt borte. Internasjonalt forsvinner mange raser hvert år, og arbeidet for å sikre lokale raser er også et arbeid for å sikre lokal matproduksjon i flere deler av Afrika og Asia. Lokale raser har ofte en hetetoleranse og sykdomsresistens som høytytende, internasjonale raser mangler. Økt internasjonal konkurranse og handel med genetisk materiale øker trusselen på lokale raser i mange land. I Europa har mer enn 30 prosent av alle husdyrraser gått tapt siden 1950-årene.

Norge

Både kulturhistoriske motiv og behovet for å bevare genetisk materiale for fremtidige generasjoner og fremtidig matproduksjon er årsak til at arbeidet er kommet langt i de nordiske land. Bevaringsarbeidet i Norge startet på slutten av 1980-tallet, og er nå organisert gjennom Norsk genressurssenter ved NIBIO og nordiske fellestiltak samt forskning på genressursene gjennom Nordisk genbank for husdyr (NGH) finansiert av Nordisk Ministerråd.

Bevaringsarbeidet har omfattet de 6 gamle norske storferasene dølafe, østlandsk rødkolle, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle, STN (Sidet trønder og nordlandsfe) og Telemarkkua. Videre arbeides det med 6 saueraser, kystgeita, trønderkaninen, 2 gåseraser og de nasjonale hunderasene. Bevaringsarbeidet for de nasjonale hesterasene dølahest, fjordhest samt nordlandshest/lyngshest skjer i samarbeid med Norsk hestesenter. Landbruks- og matdepartementet (LMD) finansierer bevaringsarbediet, med sterke bidrag fra raselag og de større husdyrorganisasjonene. For eksempel lagres sæd og embryo med hjelp fra GENO og Norsk sau og geit (NSG).

I tillegg til å sikre truede raser har forskningen innen genbevaringsarbeidet de siste årene utviklet seg i retning av å arbeide for bærekraftig avl i de aktive avlspopulasjonene (produksjonsrasene). Det er et langsiktig arbeid der det viktigste er å sikre tilstrekkelig genetisk variasjon innen rasene, hindre bruk av for få hanndyr samt hindre eller redusere innavl og slektskapsavl.

I 2022 ble det gitt bevaringstilskudd til 731 besetninger (5 228 kyr) med de bevaringsverdige storferasene. For sau omfattet tilskuddsordningen cirka 16 tusen dyr i 734 besetninger, på geit 726 dyr i 74 besetninger. Mange besetninger har svært få dyr av bevaringsverdige raser. Tilskuddet til hest gis til unghester under tre år. Det var i 2022 768 dyr, og hver produsent hadde ca to hester av bevaringsverdig rase.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

  • https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/konvensjon-om-biologisk-mangfold
  • www.gen-nokkeltall.no
  • https://www.nibio.no/om-nibio/vare-fagdivisjoner/divisjon-for-kart-og-statistikk/norsk-genressurssenter

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg