geleffekten

Geleffekten er den raske økning i reaksjonshastigheten som ofte inntrer under friradikalpolymerisasjon når så mye av den flytende monomer er polymerisert at konsistensen er blitt sterkt viskøs eller gelatinøs. Da går avbruddsreaksjonen langsommere og dermed totalreaksjonen raskere, ofte med kraftig varmeutvikling som resultat.

Fenomenet kalles geleffekten, som en hentydning til at væsken reaksjonen foregår i begynner å ligne en gel. Mer presist kalles det også autoakselerasjon, som hentyder til at reaksjonshastigheten akselerer uten ytre påvirkninger. Dette fenomenet ble beskrevet av V.E. Trommsdorff, R.G.W. Norrish og deres respektive samarbeidspartnere på 1940-tallet, og noen ganger henvises det også til Norrish-Trommsdorff-effekten ved beskrivelse av fenomenet.

Et eksempel der geleffekten kan oppstå er ved polymerisasjon av metylmetakrylat til polymetylmetakrylat, som ofte foregår via friradikalpolymerisasjon. Geleffekten kan ha negativ innvirkning ved industriell fremstilling av for eksempel polymetylmetakrylat. Forskning har imidlertid vist at geleffekten kan hindres ved anvendelse av skjærspenninger for eksempel i form av røring, som sørger for relative bevegelser mellom molekylene og dermed økt reaksjonsrate for avbruddsreaksjonen.