stilksporesopper med elastisk, geléaktig konsistens. Kjennetegnes også ved delte basidier og at sporene kan spire på nytt. I Norge kjenner vi 61 gelésopper fordelt på 24 slekter. 

Form, farge og størrelse varierer sterkt innenfor gruppen. De fleste tørker inn til en hard, lite synlig skorpe i tørt vær og sveller ut til sin normale form i fuktig vær.

De fleste vokser saprofyttisk på død ved, mens alle artene i slekten Tremella, gelésopp, lever som parasitter på andre sopparter. 

Foruten at basidiene er delt langsgående i 4 enkeltceller, så er sporene hos gelésoppene karakterisert ved at de kan spire på nytt. Dette kalles repeterende sporer, hvor det vokser ut et sterigme i enden av sporen hvoretter celleinnholdet vandrer over i den nye sporen. Denne kastes så ut som hos andre sporer ved hjelp av Bullers dråpe. Det er antatt at dette er en tilpasning til ny spredning i tilfelle den første sporen skulle havne på et ugunstig sted.

I Norge kjenner vi 61 arter av gelésopper, fordelt på 24 slekter. Vanlige og lett kjennelige er den opprette, gaffelgrenede gullgaffel, de vorteformede, gule til oransje tåresoppene, Dacrymyces, og den oransjegule, uregelmessig bladformede gul gelésopp, Tremella mesenterica. Issvullsopp er konsollformet med en tett pigget underside.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.