Gelésopper. Gul gelésopp (Tremella mesenterica). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Gelésopper av E. Stensrud/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Gelésopper, stilksporesopper med elastisk, geléaktig konsistens. Kjennetegnes også ved delte basidier og at sporene kan spire på nytt. I Norge kjenner vi 61 gelésopper fordelt på 24 slekter. 

Form, farge og størrelse varierer sterkt innenfor gruppen. De fleste tørker inn til en hard, lite synlig skorpe i tørt vær og sveller ut til sin normale form i fuktig vær.

De fleste vokser saprotroft  på død ved, mens alle artene i slekten Tremella, gelésopp, lever som parasitter på andre sopparter. 

Foruten at basidiene oftest er delt i 4 enkeltceller, så er sporene hos gelésoppene karakterisert ved at de kan spire på nytt. Dette kalles repeterende sporer, hvor det vokser ut et sterigme i enden av sporen hvoretter celleinnholdet vandrer over i den nye sporen. Denne kastes så ut som hos andre sporer ved hjelp av Bullers dråpe. Det er antatt at dette er en tilpasning til ny spredning i tilfelle den første sporen skulle havne på et ugunstig sted.

Vanlige og lett kjennelige er den opprette, gaffelgrenede gullgaffel, de vorteformede, gule til oransje tåresoppene, Dacrymyces, og den oransjegule, uregelmessig bladformede gul gelésopp, Tremella mesenterica. Issvullsopp er konsollformet med en tett pigget underside.

Gelésoppene tilhører hymeniesoppene (Agaricomycotina), men danner en basal og parafyletisk gruppe. De delte basidiene og den geléaktige konsistensen regnes som primitive karakterer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. desember 2017 skrev Klaus Høiland

Skjønner ikke helt tegnet for uttalen. Bør det ikke stå mer? Klaus Høiland

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.