Geithams bor ofte i hule trær. av /NINA. CC BY SA 3.0

geithams

Øverst på bakkroppen har geithamsen en rødbrun stripe, som følges av en bred sort, og deretter en smal gul stripe. Vespa crabro, geithams. Foto fra: Randers Fjord, Danmark

Geithamsens bol kan bli så store som et menneskehode. Geithamsens summing er mørk. Dette bolet ble funnet på Østerøya i Sandefjord.

Artikkelstart

Geithams er en art av årevinger i familien stikkeveps. Geithamsen var regionalt utryddet i Norge i mange år, men har siden 2007 bredt seg over store deler av Østlandet.

Faktaboks

Også kjent som
Vespa crabro

Beskrivelse

Vespa crabro, geithams. Foto fra: Randers Fjord, Danmark

Geithamsen er vår største vepseart, og dronningen er 25–35 mm lang. Bakhodet er kraftig, og rødbrunt. Geithamsen blir av og til forvekslet med dronninger av buskvepsen Dolichovespula media, eller sommerfuglarten ospeglassvinge.

Levevis

Geithamsen besøker blomster bare sjelden, og har hovedinntaket sitt av sukkerarter fra trærnes sevje, og den oppholder seg ofte i trekronene. Den er også rovdyr på andre insekter, og forer da larvene med byttet.

Bolene anlegges i hule trær, for eksempel av eik. Den finnes i hovedsak i løvskogområder. Den er i hovedsak nattaktiv og sees derfor sjelden. Stikk kan være farlig for mennesker, men den er stort sett lite aggressiv.

Utbredelse

Arten fantes tidligere fra Oslofjordområdet sørover mot Kragerø og opp mot sørlige Gudbrandsdalen, men den var listet som regionalt utryddet (RE) i Norsk rødliste fra 2006, da siste funn stammet fra 1911.

Sommeren 2007 ble den imidlertid gjenfunnet i Eidskog i Hedmark og Trøgstad i Østfold, i 2008 også nær Fredrikstad. I Sverige har arten ekspandert i senere år, så reetablering i Norge kom ikke overraskende.

Den finnes i den nemorale løvskogssonen i store deler av Europa og Asia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg