Gate, ferdselsåre i by eller tettbygd strøk.

Gater har eksistert siden de første bydannelser og har hatt en viktig rolle i å definere byens morfologi (bylandskap) og struktur (se by, byenes indre struktur). Gaten har hatt ulik utforming ettersom dens funksjon har endret karakter med den teknologiske og ideologiske utvikling. Idealet har skiftet fra vide, rette gater i oldtidens Hellas, via middelalderens «selvgrodde» trange gateløp, til man i renessansen tok opp igjen det klassiske idealet med brede gater. Militære hensyn og mål om å forhindre spredning av brann har også innvirket på gatenes utforming. I den siste halvdelen av 1900-tallet har bilen på mange måter «tatt over» gatene, og det har oppstått et behov for å differensiere gatenettet etter gatenes funksjon, og å separere de ulike trafikantgrupper:

For å skape gode og trygge fremkomstmuligheter for alle trafikanter og redusere støy, vibrasjoner og forurensning , forsøker man å tilpasse veinettet i byområder for de ulike trafikantgruppenes behov. Gjennomgangstrafikk styres utenom lokaltrafikken, mens fotgjengere og syklister blir skilt fra biler. Eksempler på tiltak i eksisterende byområder er: 30-km soner i bo-områder, gågater der biltrafikken stenges ute, gatetun med sterk avgrensing av bilbruk og vekt på trivselfaktorer for beboerne, og miljøgater der gaten tilpasses myke trafikanter; bl.a. med brede fortau, sykkelfelt mm.

For å tåle trafikkbelastningene må gatene bygges opp som en vanlig veikonstruksjon med fast dekke og et solid dekkefundament (se veibygging). Asfaltdekke er mest brukt på gater, fortau og gang- eller sykkelbaner. Dekke av gatestein brukes sjelden, og da som regel av estetiske grunner og for visuell markering. Betongstein og heller i forskjellige former og farger brukes oftepå fortau og i gågater.

For drenering av overflatevann gis kjørebane og fortau helning mot rennesteinen ved fortauskanten. Overflatevannet må føres ned i gatesluket med korte mellomrom og ledes bort i avløpsledning.

Gateområdet blir også brukt for fremføring av vann-, avløps- og kloakkledninger, elektriske kabler og telenett. For å redusere trafikkproblemer som følge av hyppige oppgravinger ved reparasjoner og vedlikehold, plasseres ledninger og kabler helst under fortau og eventuell grøntstripe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.