Verneantrekk med gassmaske i bruk av Sivilforsvaret.
Gassvern er en fellesbetegnelse for alle beskyttelsesmidler og tiltak som verner mot fysiske og kjemiske skader på mennesker, dyr og andre verdier i forbindelse med utslipp av gass.
av gresk khaos, 'luft', og norrønt vernd, vǫrn
Gass brukes i stor utstrekning, for eksempel i industri (til blant annet kjøling, oppvarming og sveising), oppdrett av fisk (oksygen og kryogen), sykehus (oksygen og bedøvelsesgasser) og vannrensing (klor). Gasser som karbondioksid og inergen (bestående av 52 prosent nitrogen, 40 prosent argon og 8 prosent karbondioksid), samt argonite (50 prosent nitrogen og 50 prosent karbondioksid), brukes til brannslukking, for eksempel i håndslukkere og datarom. Mange ulike gasstyper (for eksempel propan, LNG, oksygen, argon og acetylen) brukes over hele landet til mange formål.
Gassene komprimeres og transporteres for det meste i skip, i tankbiler, på jernbane og via rørledninger, og inn til anlegg på land. Komprimert gass leveres og oppbevares vanligvis på flasker av karbonstål eller lettmetallegeringer. Komposittflasker for pusteluft brukes av brannvesenets røykdykkere. Propan, butan og andre gasser leveres i mindre beholdere for bruk i husholdninger. Gass brukes også som drivgass i noen spraybokser.
Gasser klassifiseres i all hovedsak som farlig gods. Som farlig gods regnes gods som medfører risiko for skade på helse, miljø og materielle verdier.
Farene ved gass er knyttet både til selve gassen, behandlingsprosesser og eksplosjon av beholdere og tanker på grunn av varme eller en annen ytre påvirkning. Gasser kan føre til fysiske skader, for eksempel termiske skader (spesielt nedkjøling og brannskader) eller kjemiske skader. Både termiske og kjemiske skader kan føre til død.
Kjemiske skader kan dels i to hovedgrupper:
Gassene kan også fortrenge luften i et rom og ved langvarig oksygenunderskudd vil det påvirke kroppen og føre til tap av bevissthet og deretter død.
Det finnes to hovedformer for vernetiltak:
| Type | Beksrivelse |
|---|---|
| Filtrerende halvmaske | Engangsmasker som beskytter mot luftbåret støv og flytende aerosoler. Renser ikke giftige gasser. |
| Engangs-halvmasker | Med faste innebygde gassfiltre og utåndingsventil. |
| Halvmasker | Dekker munn, nese og hake. Har inn- og utåndingsventil. Har faste innebygde gassfilter som kan skiftes og tilpasses risikoen for forgiftning. |
| Helmasker | Maske som dekker hake, munn, nese og øyne. Har gassfiltre som kan skiftes og tilpasses risikoen for forgiftning. Helmasker brukes ved høye konsentrasjoner av gass og damp for å beskytte luftveiene og øynene. |
| Vifteassistert åndedrettsvern | innåndingsluften går via en vifte med ett eller flere filter til en hjelm, ansiktsskjerm eller hette. Viften er batteridrevet og skaper et overtrykk i tillegg til å rense pusteluften for giftig gass. |
| Trykkluftmatet åndedrettsvern | Får pusteluft igjennom en slange tilkoplet en kompressor. Man trenger trykkluftfilter for å rense luften fra kompressoren om kompressoren ikke er plassert i friskluft. |
I tillegg kommer åndedrettsvern og kjemikalieverndrakter som brukes av for eksempel brannvesenet og industrivernet sine røyk- og kjemikaliedykkere. De har da pustluft i egne flasker som de bærer på ryggen og er tilkoblet en helmaske. I kjemikalieinnsatser, for eksempel klorlekkasjer, bruker de egne kjemikalieverndrakter. Normalt kan de oppholde seg i røykfylte rom og i gass i 20 min.
Gassfiltre beskytter kun mot gass og krever at det er nok oksygen i lufta som pustes inn, det vil si minst 21 prosent oksygen. Filtrene har begrenset brukstid og er effektive inntil en bestemt gasskonsentrasjon. Noen filtre kan også fange opp radioaktivt støv. Militære mannskaper har helmasker med spesielle filtre som er effektive mot et bredt spekter av giftige gasser.
| Bokstavkode | Fargekode | Bruksområder |
|---|---|---|
| A | Brun | Løsningsmidler ved bruk av maling, lakk og lim. Effektive mot gass fra white spirit og xylen. Brukes ved blant annet desinfisering av veksthus og hønsehus. |
| AX | Brun | Gasser og damper fra organiske stoffer med kokepunkt lavere eller lik 65 °C . |
| B | Grå | Uorganiske gasser, for eksempel klor og blåsyre. Brukes bant annet i kloreringsanlegg i vannverk og ved fare for gjødselgasser. |
| E | Gul | Svoveldioksid. |
| K | Grønn | Ammoniakk. Brukes blant annet i papirindustrien |
| HG | Rød | Kvikksølvdamp |
Gassfiltre deles videre inn i klasser etter kapasitet, det vil si hvor mye gassdamp de kan ta opp i filteret og fortsatt hindre forgiftning;
Et omfattende og strengt lov- forskrift- og regelverk administreres av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og arbeidstilsynet. Det gjelder både transport, produksjon, håndtering, lagring og innsatser ved lekkasjer eller uhell. Hensikten er å forhindre at gassen kan føre til skade, spesielt på liv og helse. Regelverket krever at det gjæres risikovurderinger og at ansatte skal ha verneutstyr tilpasset risikoen ved gassutslipp.
Eksempler på reguleringer er;
De europeiske standardene UNE-EN 143 og UNE-EN 149 kategoriserer filtreringseffekten på filtre og halvmasker.
Det er i dag ikke krav om at husstander skal ha personlig åndedrettsvern/vernemasker
Gass var et av de verste nye stridsmidlene som ble tatt i bruk under første verdenskrig. Bildet viser tyske infanterister i en giftsky.
Folkegassmaske fra Helly Hansen, ca. 1967.
Begrepet gassvern var opprinnelig knyttet til krigføring under første og andre verdenskrig. Det gjaldt da å beskytte seg mot stridsgasser ved kjemisk krigføring, spesielt i skyttergravene. Det var vanlig at befolkningen i krigsområder hadde gassmasker.
Etter andre verdenskrig ble truslene endret, og det man nå kaller ABC-stridsmidler (engelsk: atomic, biological, chemical), det vil si kjernefysiske, biologiske og kjemiske stridsmidler, inkluderte også krigføring med gass. I dag har den engelske forkortelsen CBRN overtatt betydningsinnholdet til ABC, og omfatter kjemiske stoffer (blant annet gasser), biologiske agens, radioaktive stoffer og kjernefysisk (nukleært) materiale.
I 1959 bevilget Stortinget midler til produksjon av en såkalt «folkegassmaske». Målsetningen var at alle innbyggerne i Norge skulle ha sin egen gassmaske i tilfelle det ble krig. På 1960- og 1970-tallet kjøpte Sivilforsvaret inn cirka 200 000 gassmasker fra Helly Hansen i Moss. Disse var tenkt brukt av sivilbefolkningen nær spesielle militære installasjoner og det sivilforsvaret definerte som utsatte objekt. Det var også tenkt brukt av mannskapet i Sivilforsvaret.
Gassmaskene ble faset ut fra 2007 og utover. De var da blitt så gamle at de ikke lenger oppfylte kravene til gassbeskyttelse. Trusselbildet, risikovurderingene og den sikkerhetspolitiske utvikling i Norges nærområder, som da ble gjort, gjorde at det ikke ble kjøpt inn nye gassmasker for bruk av sivilbefolkningen. Sivilforsvarets mannskap har i dag personlige gassmasker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.