Gasshydrater er kjemiske forbindelser mellom gassmolekyler og vann. Særlig hydratene av metan, etan, propan og butan har blitt vist stor interesse fordi de er aktuelle i forbindelse med utvinningen av naturgass.

Egenskaper

I vanlig is (av rent vann, altså H2O) er krystallstrukturen regelmessig og tett. I de beslektede strukturene for gasshydrater finnes det hulrom som fylles av gassmolekyler. Forholdet mellom vann og gass ligger fra om lag 6:1 og oppover.

I motsetning til vanlig is, som smelter ved 0 °C, og ved lavere temperatur ved høyere trykk, er gasshydratene stabile over 0 °C, såfremt trykket er tilstrekkelig høyt. Denne egenskapen ved gasshydrater kan skape visse problemer i olje- og gassutvinning. Under det høye trykket som ofte opptrer der, kan isdannelse skje i borehull og rør selv ved temperaturer godt over nullpunktet.

Lagring og transport av naturgass i gasshydratform har imidlertid fordeler, blant annet sikkerhetsmessig, som gjør dette til et interessant forskningsområde innen petroleumsvirksomheten.

Mulige utfordringer

Ved boring har det blitt påvist store naturgassreserver i form av gasshydrater, for eksempel i Alaska og Sibir. De store hydratforekomstene utgjør et potensielt problem i forbindelse med global oppvarming. Hvis temperaturen stiger nok, vil store mengder hydrater kunne spaltes og frigjøre metangass som i seg selv er en kraftig drivhusgass. Det antas at mengden naturgass i gasshydratform er like stor som i ubundet form, men dette er foreløpig ikke bekreftet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg