gasshydrater – forbindelser mellom gassmolekyler og vann

Gasshydrater, kjemiske forbindelser mellom gassmolekyler og vann. Særlig hydratene av metan, etan, propan og butan har blitt vist stor interesse fordi de er aktuelle i forbindelse med utvinningen av naturgass. I vanlig is (av rent vann, H2O) er krystallstrukturen regelmessig og tett. I de beslektede strukturene for gasshydrater finnes det hulrom som fylles av gassmolekyler. Forholdet mellom vann og gass ligger fra om lag 6:1 og oppover. I motsetning til vanlig is som smelter ved 0 °C, og ved lavere temperatur ved høyere trykk, er gasshydratene stabile over 0 °C, såfremt trykket er tilstrekkelig høyt. Denne egenskapen ved gasshydrater kan skape visse problemer i olje- og gassutvinning. Under de der høye foreliggende trykk, kan isdannelse skje i borehull og rør selv ved temperaturer godt over nullpunktet.

Lagring og transport av naturgass i gasshydratform har imidlertid fordeler, bl.a. sikkerhetsmessig, som gjør dette til et interessant forskningsområde innen petroleumsvirksomheten.

Ved boringer har det blitt påvist store naturgassreserver i form av gasshydrater, f.eks. i Alaska og Sibir. De store hydratforekomstene utgjør et potensielt problem i forbindelse med global oppvarming. Hvis temperaturen stiger nok, vil store mengder hydrater kunne spaltes og frigjøre metangass som i seg selv er en kraftig drivhusgass. Det antas at størrelsen på naturgass i gasshydratform er like stor som i ubundet form, men dette er foreløpig ikke bekreftet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.