I formueretten taler man om garanti når en av partene i et kontraktsforhold står inne for visse omstendigheter som har betydning for kontraktens oppfyllelse, slik at han må betale erstatning, finne seg i at kontrakten blir hevet osv. dersom de nevnte omstendigheter ikke foreligger. En selger står inne for at han eier salgsgjenstanden, eller at den ikke har skjulte feil eller mangler. Ved salg av maskiner avgis ofte garanti for et visst antall år, dvs. et løfte om at salgsgjenstanden skal repareres eller erstattes med en ny, hvis den går i stykker i dette tidsrommet, uten at det skyldes uforsvarlig bruk.

Man taler i kontraktsretten undertiden om stilltiende garanti, skjønt forholdet egentlig er at rettsvirkningen av en slik «garanti» følger direkte av den objektive rett. I forsikringsretten brukes garanti særlig om forsikring mot tap ved underslag av betrodde midler, men undertiden også om det som vanligvis kalles kredittforsikring, dvs. kausjon i form av forsikring.

Garanti brukes i statsretten dels om de bestemmelser i et lands forfatning som tar sikte på å verne individet mot overgrep fra statsmakten, f.eks. Grunnlovens §§ 96, 97 og 105; dels brukes uttrykket om det strafferettslige ansvar som kan gjøres gjeldende for Riksretten overfor personer i de høyeste statsstillinger (konstitusjonelle garantier). Ellers har man under parlamentarisk styresett politiske garantier i form av spørsmål, interpellasjoner og mistillitsvota.

Om garanti i folkerettslig betydning, se garantitraktat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.