Gammelkatolikker, medlemmer av Den gammelkatolske kirke som består av selvstendige, opprinnelig katolske nasjonalkirker, uavhengige av paven, sammensluttet i Utrecht-unionen. Det finnes også andre kirkesamfunn av lignende karakter som kaller seg gammelkatolske, men som ikke er anerkjent av medlemskirkene i Utrecht-unionen.

Opphavet til Den gammelkatolske kirke ligger i striden om erklæringen av pavens ufeilbarlighet i lærespørsmål på 1. Vatikankonsil (1870). Flere fremtredende teologer som var imot erklæringen, samlet seg omkring den fremste opposisjonslederen, Ignaz von Döllinger, og i september 1871 møttes 300 opposisjonelle til kongress i München. Delegatene var hovedsaklig fra Tyskland, Sveits og Østerrike, den anglikanske, den ortodokse og den tyske lutherske kirke var også representert. Professor J. H. Reinkens ble valgt til biskop i den tyske gammelkatolske kirke på et møte i Köln juni 1873. Han ble bispeviet av en biskop i den uavhengige katolske kirke i Utrecht som allerede på 1700-tallet hadde brutt med Roma (se jansenisme). I Sveits ble den gammelkatolske kirke grunnlagt i 1872 under navnet Christkatholische Kirche, i Østerrike allerede før kongressen i München.

I september 1889 møttes fem gammelkatolske biskoper i Utrecht og utstedte en erklæring (Utrecht-erklæringen) som trakk opp det teologiske grunnlaget for den gammelkatolske kirke. Kirken anerkjenner de sju økumeniske konsiler og alle læresetninger som ble formulert før skismaet mellom Øst-kirken og Vest-kirken i 1054. Den forkaster romersk-katolske lærer som pavens ufeilbarlighet og dogmet om jomfru Marias ubesmittede unnfangelse, men den fastholder den katolske lære om nattverden som offer selv om man ikke nevner transsubstansiasjonslæren. Gammelkatolske prester har lov til å gifte seg, liturgien feires på folkespråket og personlig skriftemål er ikke påkrevet. I 1996 ble de to første kvinnelige prestene ordinert i den tyske gammelkatolske kirken.

I 1897 sluttet National Polish Church i USA og Canada seg til Utrecht-unionen. Denne kirken oppstod som et resultat av nasjonal, polsk protestbevegelse mot irsk og tysk dominans. Dette var den største av de gammelkatolske kirkene med ca. 280 000 medlemmer. Men denne kirken forlot Utrecht-unionen i 2003 pga. uenighet om lærespørsmål, bl.a. Ordinasjon av kvinner til prester. Det finnes også gammelkatolikker i Nederland, Tyskland, Sveits, Østerrike, Polen, Kroatia og Tsjekkia, til sammen i hele verden ca. 0,5 mill. medlemmer. Det øverste organ er Den internasjonale gammelkatolske kongress som presideres av erkebiskopen av Utrecht. Det finnes gammelkatolske læresteder i Bern, Bonn, Utrecht, Warszawa, Praha og Scranton (Pennsylvania).

Til tross for at de er få, spiller gammelkatolikkene en viktig økumenisk rolle. Allerede i 1925 anerkjente kirken ordinasjoner i den anglikanske kirke og inngikk fullt nattverdsfellesskap med dem i 1932. Teologisk står den gammelkatolske kirke den romersk-katolske kirke nær, og elementer av gammelkatolsk kirkesyn ble anerkjent av 2. Vatikankonsil (1962–65). Den står nærmest de ortodokse kirker, men har ennå ikke oppnådd nattverdfellesskap med dem. I praktisk arbeid, særlig omsorgsarbeid, har den et nært samarbeid med lutherske kirker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.