galoppsport

Galoppsport av . CC BY SA 2.0

Jockeyen fra Artemision, gresk bronseskulptur fra 140 f.Kr. som viser en galopperende rytter. Tømmene i venstre hånd og pisken i høyre er gått tapt. Det arkeologiske museum, Athen.

av . Begrenset gjenbruk

Galoppsport er kappritt på bane med galopphester, vanligvis arrangert som veddeløp.

Faktaboks

Uttale
galˈoppsport

Konkurranseformer er flatløp og hinderløp. Hinderløp er igjen delt i hekkeløp og steeple-chase. I hekkeløp benyttes relativt lave og flyttbare hekker som kan veltes, i steeple-chase faste hindre av forskjellig slag (hekker, jordvoller, grøfter, vanngraver). Vanlige distanser er i flatløp fra 900 meter og oppover, i hekkeløp og steeple-chase fra 2500 meter til over 7000 meter. En galoppbane (turf) er vanligvis gressbelagt, men det brukes også flis- og grusbaner.

Starten foregår fra en startmaskin hvor hestene har hver sin boks. Portene til boksene er elektrisk styrt og slås opp samtidig. Før start paraderer hestene med rytter (jockey) i en egen innhegning (paddock). Vekten som en hest bærer, det vil si vekt av jockey pluss salutstyr, kan justeres med blyplater lagt i poser (blydekke) under salen. For å utjevne vinnersjansene kan unge hester bære mindre vekt enn eldre (aldersvektløp) og hopper mindre enn hingster. I såkalte handikap-løp fastsetter handikappere oppnevnt av arrangøren de vekter hver hest skal bære, slik at hestene teoretisk skal passere mål på linje. Etter målpassering må rytterne møte til innveiing for å kontrollere at vekten er den samme som ved ut-veiingen før løpet. Med for lav vekt kan hesten bli diskvalifisert.

I flatløp må en hest være minst to år gammel for å starte, i hekkeløp tre år og i steeple-chase fire år gammel. I steeple-chase brukes ofte betydelig eldre hester enn i flatløp.

Historikk

Beretninger om kappritt og veddeløp er kjent flere tusen år tilbake. Den moderne galoppsportens hjemland er England, hvor organiserte konkurranser tok til på 1500-tallet. Den første offisielle veddeløpsbanen ble åpnet i 1540 ved Chester av Henrik 8. Karl 1 og Karl 2 moderniserte anleggene ved Newmarket, som ble et sentrum for engelsk galoppsport. The Jockey Club, galoppsportens kontrollerende myndighet i Storbritannia, ble stiftet her 1750. Fra 1711 ble det arrangert løp på Ascot-banen. Rundt 1700 innførte engelskmennene tre orientalske hingster, disse ble stamfedrene til den engelske fullblodshesten. Denne hesterasen er nå så å si enerådende i flatløp verden over. I steeple-chase brukes også halvblods-hester.

Fra slutten av 1700-tallet ble de fem klassiske engelske flatløpene innstiftet. Alle er for tre år gamle hester; det mest berømte er The Derby fra 1780, som går over 2400 meter på banen ved Epsom, like utenfor London. Senere har alle land med galoppsport fått sitt derby. Hoppene har et eget derby (The Oaks) på samme banen, første gang i 1779. Det eldste klassiske løpet er The St. Leger fra 1776, som går over 2900 meter på banen i Doncaster. De to yngste er 2000 Guineas (fra 1809) og 1000 Guineas (fra 1814) på Newmarket over 1 mile, det siste åpent bare for hopper. I tillegg til disse klassiske løpene kan nevnes Royal Ascot som arrangeres i juni hvert år på Ascot-banen, en stor sportslig og sosial begivenhet i England.

I Frankrike er de tre viktigste løpene Prix du Jockey-Club (det franske derby på banen i Chantilly, fra 1836), Grand Prix de Paris (for treåringer over 3000 meter på Longchamp-banen, fra 1863) og Prix de l'Arc-de-Triomphe (for treåringer og eldre hester over 2400 meter på Longchamp-banen, fra 1920).

De tre klassiske amerikanske løpene er Kentucky Derby (fra 1875), Belmont Stakes (fra 1867) og Preakness Stakes (fra 1873). Det mest kjente steeple-chase er det engelske Grand National.

I USA har også en annen form for flatløp fått stor popularitet, quarter-horse racing. Disse hestene er raskere enn den hurtigste fullblodshest på korte distanser, opp til 700–800 meter.

Galoppsport i Norge

I Norge har galoppsport ikke samme utbredelse som travsport, og det finnes bare én galoppbane med totalisator, Øvrevoll i Bærum, som åpnet i 1932. Norsk Jockeyklub, som eier banen, ble stiftet samme år. Forløperen til Norsk Jockeyklub var De Norske Officerers Rideklub, stiftet i 1880. Det ble arrangert kappritt fra slutten av 1800-tallet, særlig hinderritt og terrengritt. Fra 1921 var det en fast bane på Gardermoen, og det første Norsk Derby gikk på Bjerke travbane i 1930 (totalisatorspill ble tillatt i 1928).

Blant de største løpene på Øvrevoll er Norsk Derby, Norsk Oaks, Norsk 1000 og 2000 Guineas, Norsk Kriterium, Skandinavisk Mesterskap, Breeders Prize, Valley Chapel Memorial, Marit Sveaas Minneløp, Polar Cup og Øvrevoll Champion Hurdle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg