Galledannende gallmidder,som ved sin saftsuging skiller ut stoffer som «irriterer» cellene; dette fører til abnorm vekst, og det utvikles ulike galler (acarocecidier). Dyrene lever hele tiden vernet inne i gallen. Gallene deles gjerne inn i følgende grupper etter form og utseende: Filtgaller eller hårfilt (erineum) hvor bladenes epidermisceller flekkvis utvikler seg til hår av ulik form og farge, f.eks. rød bjørkefiltmidd, bjørkegallmidder og lindefiltmidd. Vortegaller, horngaller og punggaller er skarpt avgrensede utvekster på bladplaten, f.eks. pæregallmidd, lindegallmidd og plommegallmidd. Knoppgaller forekommer på bjørk, hassel, syrin og solbær.

Se også galle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.