Galle, abnorm utvikling og misdannelser av levende plantedeler, oftest fremkalt av parasittære organismer, snyltere, som lever av plantens vev. Noen galler skyldes imidlertid næringsforstyrrelser, mekanisk påvirkning etc., og de nitrogensamlende bakterieknollene på røttene av belgvekster er nyttige for både bakterien og vertplanten (symbiose).

De parasittære organismer utskiller stoffer som «irriterer» plantecellene, og disse reagerer med abnorm celledeling som blir opphav til en vevsmasse av avvikende struktur og form – en galle. Med andre ord, organismen stimulerer til galledannelse, planten «lager» gallen. Organismen er som regel spesialisert til et enkelt planteslag eller til en gruppe nær beslektede planter. Da vertplanten alltid reagerer likedan overfor én og samme organisme, får gallen en karakteristisk ytre og indre bygning som i mange tilfeller gjør det mulig å bestemme årsaken til art.

Galle fremkalt av dyr (zoocecidier) gjelder særlig arter av rotgallnematoder (rundormer), gallmidd og insektfamiliene bladveps, gallveps og gallmygg. Plantegaller (fytocecidier) fremkalles av bakterier, rust- og kreftsopper m.fl. Dyregaller er tallrikere og ofte av mer sammensatt bygning (flere larvekammere etc.) enn plantegaller.

Flere av galleorganismene har et komplisert utviklingsforløp, til dels i forbindelse med skifte av vertplante. De fleste galledannere forekommer enkeltvis eller lokalt på en plantedel og betyr lite for plantenes utvikling, men noen gjør betydelig skade, idet de forekommer svært tallrikt eller griper så forstyrrende inn at plantene svekkes, eventuelt dør.

De vanligste former av galler på ulike plantedeler er: knoppgaller, oppsvulmede eller misdannede knopper (gallmidd); bladgaller, tette filtaktige hårflekker (gallmidd), små, vorteaktige hevelser eller opphøyde flekker (gallmidd, gallmygg, rustsopper), hornformede utvekster og misdannelser (gallmidd, gallmygg, klumpblad på tyttebær), sekkformede utvekster eller punggaller (gallebladlus), og kuleformede eller runde, flate galler (gallveps); blomster- og fruktgaller, misdannede blomster og deformerte eller oppsvulmede frukter (gallmygg, plommepung); stengel-, gren- og barkgaller, utvekster og misdannelser (stengelnematoder, bartrelus, gallmygg, gallveps, kreft- og heksekostsopper); rotgaller, kuleformede galler på agurk og tomat (rotgallnematoder), svulstgaller på kålvekster (klumprot), potet (kreft), og eple og pære (bakterier) m.fl.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.