Galeotta var et mellomstort seilskip brukt til handel og sjøkrig i perioden 1400 til 1800.

Faktaboks

Uttale
galeˈotta
Etymologi
italiensk, fra latin galea, ‘skip’

Galeottaen stammer fra den portugisiske skipsbyggertradisjonen, og bærer flere likhetstrekk med skipstypen fusta. Denne typen skip ligner også på galeier, men er mindre av størrelse. Skipstypen må ikke forveksles med den nord-europeiske skipsvarianten galiot.

I Middelhavet var galeottaen i utstrakt bruk, både langs den afrikanske og den europeiske kysten. Dets storhetstid kan regnes fra rundt slutten av 1400-tallet, til midten av 1600-tallet, men ble også bygget og videreutviklet fram til 1800-tallet.

Konstruksjon og bruk

En galeotta hadde to master, kunne være rundt 15–20 meter i lengde, og hadde 16–20 årepar. Seilene, som ofte var latinerrigger, ble brukt til transport mellom steder, men årene ble brukt dersom det oppstod kamper på sjøen. Årene gjorde fartøyet svært manøvrerbart, og de som rodde var bevæpnet med buer, musketter eller små kanoner. Galeotter var relativt hurtige fartøy, og på grunn av denne hastigheten kombinert med manøvrerbarheten, var skipene mye brukt i sjøkrig.

Senere ble galeottaer også bygget langs kysten i Nordsjøen, der to nye varianter hadde utviklet seg. En bombardementsgaleotta med noe tyngre skyts ble brukt til artilleriangrep, gjerne fra sjø til land. Senere ble det også satt skonnertrigg på galeottaer, skonnertgaleotta, og disse dro fordel av å kunne seile hurtig, hadde lite dypgang, og var gode å manøvrere. Blant annet gikk noen av disse i de europeiske elvene under navnet lotsengalliot. Det er uklart hvorvidt de senere variantene var utstyrt med årer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg