fyrtiotalister

Fyrtiotalister er en samlebetegnelse for de svenske forfatterne som debuterte eller slo igjennom i 1940-årene, som hadde mottatt sine avgjørende inntrykk under andre verdenskrig, og som stod sammen mot tradisjonalistenes anklager. Debatten i 1946–1947 om den moderne litteraturens uforståelighet markerer modernismens gjennombrudd i svensk litteratur. For øvrig er det lite som forener poeter som Erik Lindegren, Karl Vennberg, Ragnar Thoursie, Sven Alfons og Gösta Oswald, og prosaister som Lars Ahlin, Stig Dagerman, Tage Aurell, Sivar Arnér, Bengt Andergren og Lars Gyllensten.

Den mest utbredte holdningen har sammenheng med krigsårenes erfaring av ideologienes – marxismens, kapitalismens, kristendommens, psykoanalysens – sammenbrudd. Med støtte i fransk eksistensialisme (Jean-Paul Sartre, Albert Camus) forkastes tro og nasjonal lojalitet til fordel for bevissthet og uhildret analyse, noe som av motstanderne ble oppfattet som pessimisme. Politisk gav denne holdningen seg uttrykk i «tredje ståndpunkten» mellom kommunisme og kapitalisme.

Et annet typisk trekk ved fyrtiotalister er en orientering mot allmenngyldige eksistensielle spørsmål og en avstandtagen fra det subjektive og private. En konsekvens av dette er romanens orientering fra virkelighetsillusjon mot myte, symbol og allegori. Andre trekk er oppvurdering av diktningen som erkjennelsesform, språkfilosofisk selvrefleksjon, interesse for kunstartenes samspill og en allmenn åpenhet for eksperimenter.

Tidsskriftet 40-tal, utgitt av Bonniers forlag i årene 1944–1947, fikk stor betydning for fyrtiotalistene, og de fleste av dem var blant bladets medarbeidere.