Fyrtiotalister, samlingsbetegnelse for de svenske forfattere som debuterte eller slo igjennom i 1940-årene, som hadde mottatt sine avgjørende inntrykk under den annen verdenskrig, og stod sammen mot tradisjonalistenes anklager. Debatten 1946–47 om den moderne litteraturens uforståelighet markerer modernismens gjennombrudd i svensk litteratur. For øvrig er det lite som forener poeter som Erik Lindegren, Karl Vennberg, Ragnar Thoursie, Sven Alfons og Gösta Oswald, og prosaister som Lars Ahlin, Stig Dagerman, Tage Aurell, Sivar Arnér, Bengt Andergren og Lars Gyllensten.

Den mest utbredte holdningen har sammenheng med krigsårenes erfaring av ideologienes – marxismens, kapitalismens, kristendommens, psykoanalysens – sammenbrudd. Med støtte i fransk eksistensialisme (Sartre, Camus) forkastes tro og nasjonal lojalitet til fordel for bevissthet og uhildret analyse, noe som av motstanderne ble oppfattet som pessimisme. Politisk gav denne holdningen seg uttrykk i «tredje ståndpunkten» mellom kommunisme og kapitalisme.

Et annet typisk trekk er en orientering mot allmenngyldige eksistensielle spørsmål og en avstandtagen fra det subjektive og private. En konsekvens av dette er romanens orientering fra virkelighetsillusjon mot myte, symbol og allegori. Andre trekk er oppvurdering av diktningen som erkjennelsesform, språkfilosofisk selvrefleksjon, interesse for kunstartenes samspill og en allmenn åpenhet for eksperimenter.

Tidsskriftet 40-tal, utgitt av Bonniers forlag 1944–47, fikk stor betydning for fyrtiotalistene, og de fleste av dem var blant bladets medarbeidere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.