fylking

Svinefylking var en vanlig kampformasjon i Skandinavia før skytevåpen ble oppfunnet og innført i krig.

Av /Store norske leksikon ※.

Fylking er en gruppering av mennesker for et felles mål, enten politisk eller militært. Som en måte å organisere folk til felles, målrettet innsats ble fylking først brukt i norrøn tid.

Faktaboks

etymologi:
av norrønt; avledet av ‘folk’

Militær bruk

Historisk, inklusive i vikingtida, var fylkingen en taktisk kampformasjon for fotfolk (infanteri) i krig, før skytevåpen ble innført. Fylking var en masseoppstilling i flere forskjellige formasjoner, deriblant linearoppstilling, svinefylking, gaffelen og kretsen. De avdelingene som ble satt opp slik, inngikk oftest i større militære formasjoner, som hirden og leidangen.

Fylking er kjent fra norsk og nordisk middelalder, så vel som fra De britiske øyer, der den ble kalt skjoldmur (engelsk: shield wall). Denne type formasjoner har enda lengre historie, inklusive fra romertiden. Romerske legionæravdelinger ble blant annet stilt opp en falanks, som kan minne om en fylking.

Oppsetting og størrelse på en fylking har variert, både når det gjelder tid og utvikling og behov i en gitt situasjon. Fylkingen ble gjerne satt opp med flere mindre avdelinger under én felles kommando, slik også moderne hærstyrker settes sammen (med tropper, kompanier, bataljoner med videre).

Basert på norrøne sagaer kan en anslå at en fylking kunne samle en styrke på opp til om lag 7000 mann, men oftest langt mindre. Samtidig kunne flere fylkinger settes inn sammen, i en større styrke, om lag som en moderne divisjon med flere brigader og bataljoner. Fylking som en måte å organisere militære styrker varte i Norge til rundt år 1400.

Når soldatene som inngikk i disse avdelingene, ble innkalt og samlet seg for å forberede innsatsen, ble det kalt å fylke (samle) seg; tilsvarende en militær mobilisering og oppsetting i nyere tid. Ordet fylke stammer herfra; som en samling av kommuner (tidligere herreder).

Linearoppstilling

Linearoppstilling var en slags kolonnelinje med minst fem, som regel inntil ti og noe ganger 20, geledders dybde. Forrest sto krigere med skjold og sverd eller øks, deretter de med spyd, og bakerst de med kastespyd og slynger, og bue- og armbrøstskyttere.

Svinefylking

Kileformen var en vanlig formasjon i fylking; i Skandinavia kalt svinefylking. Den hadde form av en likebent trekant med 20 geledders dybde og spissen mot fienden. Av og til ble det på fløyene (grunnlinjens endepunkter) stilt et hæred – 120 mann i ti geledders dybde. Svinefylkingens styrke var circa 640 mann (400 + 2 × 120) mann. Ved fare for rytterianfall kombinertes to svinefylkinger, én med spissen fremover, én med spissen bakover, og felles grunnlinje.

Gaffelen

Gaffelen (en styrke med for eksempel 1400 mann) hadde begge fløyer stilt på skrå fremover (åpen hestesko). Denne ble sjeldnere brukt, og da særlig ved overlegenhet i styrke (som Harald Hardråde satte inn ved Humberfloden i England).

Kretsen

Kretsen (styrke omkring 1400 mann) ble brukt ved risiko for angrep fra alle sider, særlig når fienden var overlegen i rytteri (Harald Hardråde ved Stamford Bridge i 1066).

Politisk bruk

Med referanse til den militære organisering er fylking også brukt i politisk sammenheng, særlig av mer radikale grupper. Hensikten er å samle tilhengere til felles innsats.

Én kjent form for fylking i nyere norsk historie – og som også bygger direkte på middelalderens militære organisering – er Hirden, den halvmilitære delen av Nasjonal Samling (NS). Samtidig hadde NS en egen organisasjon for ungdom: Nasjonal Samlings Ungdoms Fylking (NSUF). Begge ble brukt for å rekruttere norsk ungdom til krigsinnsats for Nazi-Tyskland, gjennom Germanske SS Norge.

Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon heter Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), og ble stiftet i 1927 etter en samling av flere organisasjoner. Samme år som NSUF ble stiftet, i 1933, vedtok landsmøtet i det som da het Det Norske Arbeiderparti å danne en egen organisasjon for barn og unge: Framfylkingen. Fra 1977 er Framfylkingen tilknyttet Landsorganisasjon i Norge (LO), som en organisasjon for hele arbeiderbevegelsen, og ikke noe enkelt politisk parti.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

skrev Petter Kolsaker

Hva skal til for å få se kildene som er brukt?

svarte Torolf Rein

Forfatter av artikklen er ukjent for meg , følgelig kjenner jeg ikke kildene.MvhTorolf Rein

skrev Marte Ericsson Ryste

Hei,Store norske leksikon på nett er basert på artiklene fra papirleksikonet Store norske leksikon. En del av disse artiklene manglet dessverre forfattersignatur fordi de var korte eller fordi de var oppdatert av mange forfattere over tid. Alle disse artiklene ble skrevet av fagfolk, men vi kan dessverre ikke spore forfatterne og dermed ikke kildene de brukte.Alle nye artikler blir nå signerte. I tillegg jobber vi med å lage gode løsninger for å knytte kilder til artiklene, slik at leserne kan følge disse videre.Med vennlig hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

skrev Arnt Christian Teigen

Jeg undrer meg på om artikkelforfatter Torolf Rein velger ignorere at hæred, som tallordet hundre fram til moderne tid, angir antallet 120, ikke 100 som man får inntrykk av her, eller ikke er seg det bevisst? Antallet 100 ble etterhvert kallt smalhundre, før betydningsutviklingen landet på hvordan vi teller nå.

svarte Jacob Børresen

Jeg har sendt inn forslag til rettelse av artikkelteksten slik du foreslår (det er ikke jeg som er fagansvarlig). Jeg er ikke kjent med betegnelsen hæred, men har lest (de Caprona: Norsk etymologisk ordbok) at man i tidligere tider, før innføringen av indiske/arabiske tall i Norge på 1300-tallet, benyttet et tolvtallsystem og at hundre da var 10 x 12. Etter at titalls-systemet ble tatt i bruk, levde de to definisjonene av hundre lenge side om side som henholdsvis storhundre, 120 og veslehundre, 100. Det er derfor logisk at det i definisjonen av det eldgamle "fylking" var 120 som gjaldt og ikke 100.
Jeg har ikke fått rettet opp illustrasjonen, men vil be redaktøren om å ordne det.

svarte Arnt Christian Teigen

Tusen takk for interessant svar Jacob Børresen

Jeg var ikke kjent med de Capronas påstand om at man innførte 10-tallssystem (i offisielle dokumenter?) allerede på 1300-tallet her i landet. Jeg trodde forsåvidt 10-tallssystemet var en romersk/latinsk konvensjon; som man viste en viss både folkelig og lærd motstand mot, lenge før dette. Selv bibelfortellingen om de 10 fortapte stammene, og storfamilen på 12, + Dinah, hadde et matematisk metaforisk fortolkningsnivå, i overensstemmelse med Origines og en eller annen ibn Sadiq, et språk og en fortolkningssfære som ikke var ukjent for Mohammed ibn Musa al'Kwarazmi (Algoritmi), Kvarasmieren som har æren for at Fibbonacchi, om jeg husker rett, kaller de arabiske tallen for arabiske. Jeg syns ikke det er noe å krangle om forøvrig, og syns det kunne trengtes en ny behørighet og oppmerksomhet rundt opplysningshistorie. Det er litt oppsiktsvekkende at det skjer så tidlig, føler jeg, i og med at Fibonacchis Liber Abaci først kom i det Herrens år 1202. Kanskje hundre år er mye? Jeg mener hvertfall dette tradisjonelt regnes som året for utgivelsen, altså når introduksjonen av den arabiske regnemåten og bruk av egne tallsymboler utenfor alfabetiske symboler skjer, i den maritime stormakten Pisa.

Det er kanskje ikke så usannsynlig som jeg først trodde, i og med at kontakten med høyere læresentra med all sannsynlighet i minst like stor grad kom gjennom Østerleden via Kiev og Svartehavet på denne tiden, uten å underskatte Normannerkontaktene i Valland, England og på Sikkilsøy, av den grunn. Island, uten å glemme denne atlanterhavskonføderasjons norske forkjempere som Bård Skule; jeg mener (før jeg snakker meg bort) denne konføderasjonen, "den islandske" satte kanskje høyere, skattet kultur og kunst, og ble vesentligere læresentre før Svartedauen enn Nidaros. Myrafolket var vel kanskje vel så godt forbundet med gamle Bjarmeland og Kjønnungard som de norske Ynglingene, etterhvert Baglerne? Jeg prøver ikke påstå noe, men prøver se for meg Europa, eller Ennea som Snorre Sturlasson sa, på 1200-tallet, og hvordan opplysningstidas forutsetninger var på den tiden. Hvor sannsynlig det kan være at vi innførte det arabiske tallsystemet på 1300-tallet.. Joda, vi har 200 år å gi de Caprona. Så åpenheten for arabisk-muslimske og hindu-buddhistiske, sånt vi gjerne kaller fremmedkulturelt idag, var kanskje større i visse kretser allerede på 1300-tallet.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg