Fylking, taktisk kampformasjon for fotfolk før skytevåpnene ble innført. Fylking var en masseoppstilling med forskjellige former: linearoppstilling, en slags kolonnelinje med minst 5, som regel inntil 10, undertiden 20 geledders dybde. Forrest stod krigere med sverd eller øks, deretter de med spyd og bakerst krigere med kastespyd og slynger, og bue- og armbrøst-skyttere.

En vanlig kampform var kileformen, i Skandinavia kalt svinefylking. Den hadde form av en likebent trekant med 20 geledders dybde og spissen mot fienden. Undertiden ble det på fløyene (grunnlinjens endepunkter) stilt et hæred – 100 mann i 10 geledders dybde. Svinefylkingens styrke var ca. 600 (400 + 2 × 100) mann. Ved fare for rytterianfall kombinertes to svinefylkinger, en med spissen fremover, en med spissen bakover, og felles grunnlinje. Gaffelen (styrke f.eks. 1400 mann) med begge fløyer stilt på skrå fremover (åpen hestesko), ble brukt sjeldnere, og særlig ved overlegenhet i styrke (Harald Hardråde ved Humberfloden i England). Kretsen (styrke omkr. 1400 mann) ble brukt ved risiko for angrep fra alle sider, særlig når fienden var overlegen i rytteri (Harald Hardråde ved Stamford Bridge 1066).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. oktober 2012 skrev Petter Kolsaker

Hva skal til for å få se kildene som er brukt?

10. oktober 2012 svarte Torolf Rein

Forfatter av artikklen er ukjent for meg , følgelig kjenner jeg ikke kildene.



Mvh



Torolf Rein

11. oktober 2012 skrev Marte Ericsson Ryste

Hei,



Store norske leksikon på nett er basert på artiklene fra papirleksikonet Store norske leksikon. En del av disse artiklene manglet dessverre forfattersignatur fordi de var korte eller fordi de var oppdatert av mange forfattere over tid. Alle disse artiklene ble skrevet av fagfolk, men vi kan dessverre ikke spore forfatterne og dermed ikke kildene de brukte.



Alle nye artikler blir nå signerte. I tillegg jobber vi med å lage gode løsninger for å knytte kilder til artiklene, slik at leserne kan følge disse videre.



Med vennlig hilsen

Marte Ericsson Ryste

Redaktør



Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.