Teaterformen spilte en viktig rolle i den handlingsorienterte og aggressive futuristiske bevegelsen i Italia, og ble behandlet i flere manifester: De futuristiske dramaturgers manifest (1911), Varieté-teaterets manifest (1913) og Det futuristiske teatermanifest (1915). I det siste forsvarte Marinetti og medforfatterne et teater som var dynamisk og irrasjonelt, og proklamerte en ny teaterform: det syntetiske drama. Dette var skuespill av et par minutters varighet med få replikker og ikke-rasjonell handling. Slike «synteser» ble forfattet av Marinetti og andre, og inngikk i de futuristiske soareer («serate futuriste»), der det også var opplesning av slagord og dikt, fremførelse av avantgardemusikk, og provokasjoner av publikum, i form av skjellsord, slagsmål, pistolskudd – med påfølgende reaksjoner fra salen i form av piping, kasting av råtne tomater osv. Futuristenes teatrale aktivitet fikk senere betydning for dadaistene og surrealistene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.