Funksjonsveksling, betegner at et organ eller cellevev har endret sin opprinnelige funksjon til en ny funksjon. Studiet av organismenes utviklingshistorie (fylogenese) gir mange eksempler på funksjonsveksling, som derfor er blitt tillagt stor betydning som indirekte bevis for utviklingslæren.

Funksjonsveksling har funnet sted når organer med samme embryologiske opprinnelse, bygningsplan og leie (homologe organer) er blitt funksjonelt ulikeverdige. Eksempler: Fiskenes svømmeblære er opprinnelig et hydrostatisk organ, som hos lungefisk og kvastfinnefisk har overtatt åndedrettsfunksjon og hos høyere virveldyr er blitt til lunger, mens utviklingen av disse organene under fosterlivet følger samme grunnplan. De forreste benpar hos leddyr tjener ikke lenger som gangben, men er blitt til følere og tyggeredskaper.

Funksjonsveksling har også funnet sted når organer med ulik opprinnelse og uten felles trekk i bygning har overtatt samme fysiologiske oppgave, dvs. de er blitt funksjonelt likeverdige. Slike organer kalles analoge organer. Eksempel: Bukfinnene hos haier og skater har fått funksjon som tilsvarer pattedyras paringsorgan. Slike utviklingsprosesser kan ha skjedd ved tilpasning med funksjonsforandring til følge. Forandringene antas å begynne med at organet får en utvidet funksjon i form av en bifunksjon. Bifunksjonen vil med tiden fortrenge hovedfunksjonen og selv bli hovedfunksjon.

Årsakene til funksjonsveksling må søkes i forandringer i miljø og levevilkår. Høyt spesialiserte og viktige organer, f.eks. nervesystem med sanseorganer, synes ikke å være underlagt tilpasning til nye funksjoner. Som generell regel gjelder at jo mindre spesialisert et organ opprinnelig er, dess lettere vil en funksjonsforandring finne sted.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.