Funksjonell representasjon, representasjon med utgangspunkt i saksavgrenset interesse eller kompetanse, i motsetning til en geografisk (som preger den ordinære demokratiske representasjon). I moderne vestlige samfunn taler man særlig om funksjonell representasjon når organisasjoner og foreninger har representanter i offentlige utvalg, styrer og råd som spesielt angår dem. Slik representasjon har fått betydelig omfang i mange vestlige land, og omtales ofte som korporatisme. Siden 1980-årene har de korporative innslag i politikken vært utsatt for økende kritikk og flere land, også Norge, har tatt skritt for å begrense innslaget av funksjonell representasjon (antall utvalg med interessegrupperepresentasjon reduseres). Kritikerne har ment at slik representasjon er demokratisk problematisk og at den skaper en «bukken-og-havresekken»-situasjon. I 1930-årene forsøkte fascistene i flere land, og mest energisk i Italia, å la all politisk representasjon bli funksjonelt (korporativt) basert; dog organiserte de denne representasjonen på en svært ovenfrastyrt måte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.