Funksjonell representasjon, representasjon med utgangspunkt i saksavgrenset interesse eller kompetanse, i motsetning til en geografisk (som preger den ordinære demokratiske representasjon). I moderne vestlige samfunn taler man særlig om funksjonell representasjon når organisasjoner og foreninger har representanter i offentlige utvalg, styrer og råd som spesielt angår dem. Slik representasjon har fått betydelig omfang i mange vestlige land, og omtales ofte som korporatisme. Siden 1980-årene har de korporative innslag i politikken vært utsatt for økende kritikk og flere land, også Norge, har tatt skritt for å begrense innslaget av funksjonell representasjon (antall utvalg med interessegrupperepresentasjon reduseres). Kritikerne har ment at slik representasjon er demokratisk problematisk og at den skaper en «bukken-og-havresekken»-situasjon. I 1930-årene forsøkte fascistene i flere land, og mest energisk i Italia, å la all politisk representasjon bli funksjonelt (korporativt) basert; dog organiserte de denne representasjonen på en svært ovenfrastyrt måte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.