Fundamentalisme henviser i erkjennelsesteorien til ideen om at all begrunnelse, erkjennelse og kunnskap til syvende og sist har grunnlag i et absolutt og urokkelig epistemisk fundament. Tanken er at begrunnelsen og gyldigheten av hele vårt kompliserte system av erkjennelse, kunnskap og mer eller mindre sikre oppfatninger må tuftes i et solid grunnlag, som så fungerer som erkjennelsens absolutte og sikre utgangspunkt. Dersom vitenskapen eller våre oppfatninger ikke lar seg lede tilbake til et slikt utgangspunkt, må disse forkastes eller revideres.
Navnet skriver seg fra at man metaforisk ligner erkjennelsen med et byggverk. Ofte finne man for eksempel bruken av pyramiden som et bilde på hvordan erkjennelsen i sin helhet må hvile trygt på ett bredt, solid og urokkelig fundament.
Et argument for at det må eksisterer et slikt fundament – et argument som går like tilbake til Aristoteles – anfører at dersom ingenting er sikkert, urokkelig og begrunner seg selv, så vil man alltid måtte vise til videre begrunnelse ad infinitum. Da vil man enten måtte bevege seg i en sirkelslutning, eller man ender opp i en filosofisk regress, hvilket i begge tilfeller vil si at det ikke gis solid begrunnelse for det vi tror vi vet. Man unngår bare dersom det eksisterer et utgangspunkt der ytterligere begrunnelse ikke behøves: enten fordi det begrunner seg selv, eller fordi det ikke trenger begrunnelse.
Det finnes flere ulike varianter av denne typen fundamentalisme: René Descartes' modell basert på selverkjennelsens datum, rasjonalisme, empirisme, intuisjonisme, samt Immanuel Kants transcendentalfilosofiske modell. I nyere debatter har også den såkalte kunnskap-først epistemologien forsvart en moderat form for fundamentalisme.
Koherentisme, naturalisme og erkjennelsesteoretisk holisme blir gjerne regnet som alternative måter å tenke om begrunnelse og kunnskap på.
Fundamentalisme er også kjent under navn som fundasjonalisme eller fundamentteori.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.