fundamentalisme – i jødedommen

Begrepet fundamentalisme knyttes i dag også til bestemte jødiske grupper og bevegelser; disse tilhører ortodoks eller ultraortodoks jødedom. Ikke alle har politiske målsetninger. Ultraortodokse jøder (haredim) søker å leve mest mulig kompromissløst i overensstemmelse med den rabbinske religiøse loven (halakha). De bor oftest i egne bydeler, sender sine barn til egne skoler og praktiserer streng kjønnssegregering. Ortodokse og ultraortodokse jøder var i utgangspunktet motstandere av den sekulære sionistiske idé, som de mente brøt med den guddommelige plan; at en jødisk stat først skulle opprettes med Messias' komme.

Men allerede i 1902 ble det dannet en ortodoks sionistisk organisasjon, som dannet grunnlaget for det nasjonalreligiøse partiet som fremdeles er viktig i israelsk politikk. De aller fleste ultraortodokse deltar nå også i det politiske livet i den jødiske staten, målene er at halakha i størst mulig grad skal bli landets lov. Blant deres viktigste kampområder er medisinsk etikk, religiøs undervisning og hvem som skal regnes som jøde.

Mens ultraortodokse tidligere ikke var interesserte i spørsmål om land, er flere grupperinger i dag motstandere av tilbaketrekning fra de okkuperte områdene. Det begrunnes med at dette området, i jødisk tradisjon kalt Judea og Samaria, ifølge Bibelen ble gitt av Gud til det jødiske folket. Å overlate landet til ikke-jøder ansees derfor å være mot Guds vilje. De fleste vanlige jøder og de fleste rabbinere mener likevel at land kan oppgis for fred. Det største ultraortodokse partiet i Israel i dag er det sefardiske Shas. Partiet var i utgangspunktet kompromissvillig når det gjelder landområder, men dets religiøse ledere har nå forskjellig syn på tilbaketrekning.

Annerledes med bevegelsen Gush Emunim (De troendes blokk), som utgikk fra det israelske ortodokse nasjonal-religiøse partiet allerede i 1974, og som også vant tilhengere i andre land, spesielt i USA. Bevegelsens målsetning er å øke jødisk innvandring til landet og opprette jødiske bosetninger i de okkuperte områdene, som de betrakter som sitt eget land. Dens tilhengere tilkjempet seg derfor også raskt et fotfeste i byen Hebron, der Abraham, ifølge jødisk og islamsk tradisjon, ligger begravd.

Nå representeres bosetterbevegelsen gjennom det såkalte Yesha-rådet (satt sammen av ordene Juda, Samaria og Gaza), som har rundt 225 000 medlemmer. Medlemmene er sterke motstandere av tilbaketrekning og til dels militante. De ser på både Oslo-avtalene og senere forhandlinger mellom israelere og palestinere som forræderi. Bosetningene har skaffet seg betydelige våpenlagre for å forsvare seg, både mot palestinske angrep og mot en fremtidig israelsk tilbaketrekning. Dens ledere driver også utstrakt informasjonsvirksomhet og søker å oppnå politisk innflytelse. Selv om denne bevegelsen er høyrøstet, utgjør militante fundamentalister likevel et lite mindretall blant både Israels og den øvrige verdens religiøse jøder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.