Ortodokse og ultraortodokse jøder var i utgangspunktet motstandere av den sekulære sionistiske idé, som de mente brøt med den guddommelige plan, som gikk ut på at en jødisk stat først skulle opprettes med Messias' komme. Enkelte grupper mener dette fremdeles, og mange valgte, og velger fremdeles å bli boende i diasporaen.
Men allerede i 1902 ble det dannet en ortodoks sionistisk organisasjon, som dannet grunnlaget for det nasjonalreligiøse partiet som lenge var svært viktig i israelsk politikk. I dag har Israel mange og ulike religiøse partier. Også ultraortodokse jøder begynte etter hvert å delta i det politiske livet i den jødiske staten, målene er at halakha i størst mulig grad skal bli landets lov. Blant deres viktigste kampområder er medisinsk etikk, religiøs undervisning og hvem som skal regnes som jøde.
Mens ultraortodokse tidligere ikke var interesserte i spørsmål om land, er flere grupperinger i dag motstandere av tilbaketrekning fra de okkuperte områdene. Det begrunnes med at dette området, i jødisk tradisjon kalt Judea og Samaria, ifølge tekstene i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet ble gitt av Gud til det jødiske folket. Å overlate landet til ikke-jøder ansees av mange derfor å være mot Guds vilje, og derfor forbudt. Israels mange religiøse partier har i dag et noe ulikt syn på tilbaketrekning fra de okkuperte områdene på Vestbredden og på opprettelsen av en palestinsk stat.
Annerledes med bevegelsen Gush Emunim (De troendes blokk), som utgikk fra det israelske ortodokse nasjonal-religiøse partiet allerede i 1974, og som også vant tilhengere i andre land, spesielt i USA. Bevegelsens målsetning var å øke jødisk innvandring til landet og opprette jødiske bosetninger i de okkuperte områdene, som de betrakter som sitt eget land.
Nå representeres bosetterbevegelsen gjennom det såkalte Yesha-rådet (satt sammen av ordene Juda, Samaria og Gaza), som har rundt 225 000 medlemmer. Medlemmene er sterke motstandere av tilbaketrekning og er til dels militante. Bevegelsen omfatter både ortodokse og ultraortodokse jøder. Mange av bosetningene har skaffet seg betydelige våpenlagre for å forsvare seg, både mot palestinske angrep og mot en fremtidig israelsk tilbaketrekning. Dens ledere driver også utstrakt informasjonsvirksomhet og søker å oppnå politisk innflytelse.
Men selv om denne bevegelsen er høyrøstet, utgjør militante fundamentalister likevel et lite mindretall blant både Israels og den øvrige verdens religiøse jøder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.