Fullkommen konkurranse, tilstand som kan oppstå i en markedsøkonomi som medfører at markedets tilpasning er Pareto-optimal og ingen inngripen i markedet kan forbedre velferden for noen konsumenter uten å forverre den for andre.

Fullkommen konkurranse kan oppstå i klassiske økonomiske modeller dersom følgende betingelser er oppfylt:

  1. Alle goder er normale og uten eksterne virkninger. Det betyr at konsumentene har full oversikt over sine preferanser (fullstendig konsumentsuverenitet) og at det ikke eksisterer forstyrrelser i markedet som for eksempel bandwagoneffekt, snobeffekt eller vebleneffekt.

  2. Det er et stort antall produsenter og konsumenter og ingen av dem har markedsmakt. Det vil si at ingen av aktørene er så store at deres beslutninger om konsum eller produksjon kan påvirke prisen - de er kvantumstilpassere. Om en produsent øker produksjonen, så betyr det så lite at det ikke merkes i markedet. Dette innebærer at både kjøpere og selgere oppfatter prisen som gitt i markedet.

  3. Produsentene produserer helt identiske produkter og for konsumentene betyr det ikke noe hvem som har produsert godet.

  4. En forutsetter økonomisk rasjonell adferd hos alle markedsdeltakerne. Det betyr at produsentene har som mål å maksimere fortjenesten, konsumentene har som mål å maksimere sin egen nytte.

  5. Alle markedsdeltakere har full kjennskap til alle priser og om alle relevante forhold. Denne forutsetningen innebærer at både kjøpere og selgere vet like mye om kvaliteten på godene som omsettes og det ikke finnes noen form for asymmetrisk informasjon. Ofte er dette ikke tilfelle. En som selger en bruktbil har for eksempel som regel større kjennskap til kvaliteten på bilen enn kjøperen.

  6. Prisen i markedet blir bestemt i et samspill mellom kjøpere og selgere uten inngripen av noen ytre instanser som for eksempel myndighetene. Ulike prisregulerende tiltak fra myndighetenes side fører til at ikke har fullkommen konkurranse.

  7. Markedsdeltakerne kan kostnadsfritt gå ut og inn av markedet. Det eksisterer ingen etableringsbarrierer for nye produsenter og kjøperne har heller ingen former for bindinger. 

Dersom en har fullkommen konkurranse i alle markeder, har en effektiv ressursutnyttelse slik som dette defineres i samfunnsøkonomi. Da vil tilpasningen være Pareto-optimal, og ingen aktører kan få det bedre uten at andre får det verre.

Nyklassiske modeller som baserer seg på fullkommen konkurranse har vært dominerende innefor samfunnsøkonomi, og brukes ofte fortsatt som utgangspunkt for samfunnsøkonomisk analyse. I nyere tid brukes imidlertid i økende grad modeller som bryter med de antakelsene som må til for å oppnå fullkommen konkurranse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.