Sentrifugert blod

Fullblod er blodet slik det foreligger i kroppen. Etter blodprøvetaking er det vanlig å sentrifugere blodet. Da skiller blodet seg i tre sjikt: nederst samler de røde blodcellene seg, over dem er det en gulhvit hinne, mens det øverst er blodplasma.

Fullblod er blodet slik det er i kroppen, det vil si når blodet er jevnt fordelt (homogent) og inneholder både røde og hvite blodceller, blodplater og plasma. Etter sentrifugering vil blodcellene og blodplatene ligge nederst i blodsøylen mens blodplasma ligger øverst.

Ved blodprøvetaking er fullblod en betegnelse på blod som tappes på prøvetakingsrør som inneholder stoffer (antikoagulasjonsmiddel) som hindrer at blodet koagulerer. Eksempler på antikoagulasjonsmidler er EDTA, heparin eller sitrat.

Når en analyse gjøres på fullblod, står det i prøvesvaret «B-», som står for blod. De fleste laboratorieundersøkelser utføres imidlertid på serum eller plasma. Da står det i prøvesvaret henholdsvis «S-» og «P-».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg