overflateaktive stoffer som nedsetter grenseflatespenningen mellom et fast stoff og en væske, eller mellom to ikke blandbare væsker (f.eks. olje og vann). Fuktemiddelet blir en brobygger mellom de to faser og øker en væskes evne til å fukte faste overflater og trenge inn i spalter og åpninger.

Fuktemidlenes egenskaper er knyttet til deres fundamentale kjemiske struktur. Den ene enden av molekylet består gjerne av en hydrofil («vannelskende») gruppe, mens den andre enden er hydrofob (vannavstøtende). I små mengder vil fuktemidlene derfor lett adsorberes og danne en hinne på vannets overflate med den hydrofobe delen pekende utover. Denne delen kan «skreddersys» etter formålet, slik at den får en sterk affinitet til et tilgrensende fremmedstoff, som i en ren tilstand ikke er løselig i vann. Fuktemiddelets brobyggende egenskaper sørger for at fett og oljer lett kan løses eller emulgeres i en vannfase.

Fuktemiddelet, med sine hydrofile og hydrofobe grupper, er hjørnesteinen ved fremstilling av alle former for moderne vaske- og rengjøringsmidler. Farging av tekstiler er et annet område hvor fuktemidlene har stor anvendelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.