fuglestasjoner

Fuglestasjoner er stasjoner for studier av fugler, oftest lagt på strategiske steder for fugletrekk. Dette er gjerne øyer eller landtunger der fugler stopper opp under trekket. Her foretas observasjoner vår og høst, og det drives ofte ringmerking.

Vi har to fuglestasjoner som driver standardisert ringmerking i Norge, Lista fuglestasjon og Jomfruland fuglestasjon. Her er det et fast antall mistnett som står oppe til faste tidspunkter i en fast datoperiode hvert år, og slik får vi et standardisert bestandstall for mange av våre fuglebestander. På begge fuglestasjonene har vi slike data fra 1990, og det gjøres også observasjoner på en standardisert måte, som sammen med ringmerkingsdata kan brukes til å beregne endringer i trekktidspunkt for mange arter. Det viser seg at trekkfuglene kommer 3,3 dager tidligere over en 33 årsperiode, fra 1990 og frem til og med 2022.

I tillegg er det opprettet en rekke mer eller mindre faste fuglestasjoner i Sør-Norge. De fleste ligger langs kysten, for eksempel Akerøya og Store Færder ytterst i Oslofjorden, Mølen i Larvik, Revtangen på Jæren, som er Skandinavias eldste (innviet i 1937), samt Utsira og Vigra på Vestlandet. Andre, slik som Nordre Øyeren fuglestasjon i Akershus fylke, ligger i tilknytning til større innsjøer.

Norske fuglestasjoner drives for en stor del av fylkes- og lokalavdelinger av BirdLife (som tidligere het Norsk Ornitologisk Forening), som dessuten driver observasjonsvirksomhet og ringmerking av fugler en rekke andre steder. Data fra fuglestasjonene gir blant annet nyttig informasjon til naturforvaltningsmyndighetene om bestandsendringer hos mange trekkfugler. Revtangen ornitologiske stasjon drives av Stavanger Museum.

Særlig kjente svenske fuglestasjoner er Falsterbo i Skåne og Ottenby på Öland.