Fruktbarhet (fertilitet) i demografien dreier seg først og fremst om hvor mange barn kvinner faktisk får (ikke hvor mange de biologisk er i stand til å få). De vanligst brukte statistiske målene for fruktbarhet er disse:

Summarisk fødselsrate (se også fødselshyppighet) forteller hvor mange som blir født (levende) i løpet av et år i forhold til folkemengden. Tallet uttrykkes vanligvis i promille. Siden dette målet setter fødselstallet i forhold til folketallet (middelfolkemengden ≈ folketallet midt i året), tar det ikke hensyn til befolkningsstrukturen, det vil si alders- og kjønnsfordelingen. For å få et bedre bilde av fruktbarhetsforholdene trenger vi derfor mål som tar hensyn til dette.

Aldersspesifikke fruktbarhetsrater forteller hvor mange barn 1000 kvinner i hver årsklasse eller hver femårsklasse (15–19 år, 20–24 år, 25–29 år osv.) føder i løpet av et kalenderår.

Den viktigste forskjellen i fruktbarhet som tabellen nedenfor avdekker, er at kvinner i 2003 gjennomgående fikk barn senere enn i 1983.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er en operasjonell definisjon for antall barn per kvinne. Den baserer seg på summen av de aldersspesifikke fruktbarhetsratene og forteller hvor mange barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. I 2014 var det samlede fruktbarhetstallet (SFT) i Norge 1,76. Det fremkommer ved å summere de aldersspesifikke fruktbarhetsratene, multiplisere summen med 5 (fem alderskull i hver klasse) og dele med 1000. Samlet fruktbarhetstall er altså et uttrykk for hvor mange barn kvinnene i en befolkning i snitt vil føde dersom det gjeldende fruktbarhetsmønsteret hadde vært konstant gjennom hele deres fruktbare periode.

Nettoreproduksjonstallet er det antall levendefødte jenter hver kvinne i alderen 15–44 år kommer til å føde under gjeldende fruktbarhets- og dødelighetsforhold. Dette tallet var i Norge 0,86 i 2003. For å opprettholde folketallet på lengre sikt må det være 1,0. Dette svarer til et samlet fruktbarhetstall på ca. 2,1.

Det å få barn er et uttrykk for preferanser og sosial atferd, men samtidig en tilpasning til samfunnsnormer og økonomiske og kulturelle verdier.

Om/når en kvinne får barn og hvor mange hun eventuelt får, må sees i sammenheng med de livsvalgmuligheter hun har og har kunnet foreta gjennom livet, og med partneres ønsker og situasjon. Disse varierer mye fra land til land og fra miljø til miljø, både historisk og kulturelt.

Den faktiske fruktbarheten, altså hvor mange barn som faktisk blir født, er derfor bestemt av mange faktorer som virker sammen: utdanning og yrkesdeltakelse, atferd, oppfatninger, holdninger, kulturell, sosial og religiøs påvirkning. Både disse fruktbarhetsdeterminantene og selve fruktbarheten kan variere betydelig fra region til region og fra periode til periode.

Vi ser likevel en klar, mer generell tendens: Siden 1950-årene har den faktiske fruktbarheten sunket tydelig i de aller fleste av verdens land, med betydelig variasjon i omfang og når nedgangen startet.

Se også befolkning

15–19 20–24 25–29 30–34 35–39 40–44 45–49
2000 11,7 67,3 129,3 110,5 45,7 7,3 0,2
2014 5,0 44,9 110,3 120,5 58,4 11,1 0,7

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.