Frue, kom som lånord inn i norrøn tid fra gammelsaksisk frua, eg. 'herskerinne'. Opprinnelig betydde det (gift) herskerinne, bevart i Vår frue (etter lat. domina nostra), jomfru Maria. Dronning Margrete ble kalt Norges rikes «mektige frue og husbonde». Som tittel (i tiltale foran navn: fru) bruktes det først til gifte kvinner av adelen, senere også om høyere embetsmenns og borgerklassens hustruer; på 1900-tallet ble tittelen alminnelig for alle gifte kvinner. Brukes nå til dels også om ugifte, voksne kvinner. Forkortelsen fr. kan brukes både for frue og frøken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.