Planter og plantedeler kan skades eller drepes når temperaturen synker under frysepunktet. I regelen vil frostskader være ledsaget av isdannelse i plantene eller deres omgivelser. Frostskader kan også inntre ved temperaturer over 0 °C. Unge planter som ikke er nok herdet, vil stagnere, og tropiske planter vil få kjøleskade selv ved flere varmegrader. Urteaktige planter som utsettes for kuldegrader, vil som regel få frostskader. Mange planter vil dø, men motstandsevnen avhenger for en stor del av sukkerkonsentrasjonen i cellene. Mange planter kan også greie seg hvis opptiningen foregår sakte. Frosne planter eller plantedeler må ikke håndteres før de er tint opp igjen. Frostskader opptrer ofte på sterkt avgrensede lokaliteter, da temperaturen nærmest omkring plantene påvirkes av topografi og jordbunnsforhold, vegetasjon, bebyggelse m.m.

Mekanisk frostskade forårsakes ved oppfrost særlig ved yngre planter (se barfrost) eller ved dannelse av frostspalter i trestammen, særlig på eldre trær, når kulden plutselig blir sterk og treet avkjøles hurtig og ensidig. Spalten kan gå helt inn til margen. Den lukkes gjerne senere ved en iøynefallende frostkam i barken. Kommer en hard vinter etter en dårlig sommer hvor plantevevet har modnet dårlig, kan mange planter ødelegges. Mange planter dør også om vinteren fordi jorden er for tørr eller fordi det er dyp tele slik at planterøttene ikke får tak i vann. Frostskader tidlig om våren inntrer ofte på klatreroser, spalier-frukttrær o.l. som begynner å skyte før det er slutt på nattefrosten.

Frostskader kan motvirkes ved å dekke ømfintlige slag med bar, strie, snø o.l. Vanning sent om høsten, særlig av vintergrønne planter, er en viktig forholdsregel. I frostlendte strøk ble røyklegging tidligere brukt mot nattefrost. Tåkevanning kan også redde plantene. Frostskader på skogstrærne opptrer som senfrost om våren. Nye skudd og blomster ødelegges når det blir sterk kulde etter at veksten har begynt. Blir det sterk kulde om høsten før skuddene er helt forvedet, blir de ødelagt, «høstfrost». Vinterfrost gjør sjelden skade på innenlandske treslag, men mekanisk skade og dannelse av frostspalter forekommer ofte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.