frostmålere

Frostmålere, sommerfuglarter i familien målere, Geometridae. De omfatter noen av våre viktigste skadedyr på frukttrær, bærbusker og mange løvtrær.

Det opptrer 5 arter på frukttrær: liten frostmåler (kalles også liten høstmåler; Operophtera brumata), stor frostmåler (Erannis defoliaria), gul frostmåler (Agriopis aurantiaria), lodden frostmåler (Alsophila aescularia) og gråpudret frostmåler (Apocheima pilosaria).

De tre førstnevnte artene legger eggene senhøstes, gjerne når det er nattefrost; de 2 siste i mars–april. Hannene har 25–40 mm vingespenn, mens hunnene er vingeløse eller bare har forkrøplede vingestumper. Hunnene befruktes underveis når de kryper opp i trærne for å legge egg.

Larvene er 15–40 mm lange, grønne eller brune med lysere eller mørkere lengdestriper. De har 3 par brystføtter, men (i likhet med alle målere) bare 2 par vorteføtter på bakkroppen (det vanlige hos sommerfugllarver er 5 par), hvilket betyr at de skyter opp fremre del av bakkroppen i en bue når de kryper (de «måler» avstanden). Unge larver gnager i knopper og blomster, de eldre angriper bladverket, som blir gjennomhullet og frynset, og på karten gnages skålformede groper. Angrepet er stort sett over i slutten av juni.

I herjingsperioder, som gjerne varer i 3–4 år og kommer igjen med 10–13 års mellomrom, kan særlig liten frostmåler gjøre meget sterk skade på eple og kirsebær. Skaden kan bli spesielt stor på Vestlandet, hvor angrepet gjerne bygger seg opp i villskogen og etter hvert sprer seg til frukthagene, bl.a. ved vindspredning av larvene. Planteforsk, Plantevernet har utarbeidet prognosemetoder for angrep av frostmålere, slik at disse kan varsles på forhånd.