frimerkesamling

Frimerkesamling. Til venstre et velgjørenhetsfrimerke fra 1956, til inntekt for Kronprinsesse Märthas Minnefond. Til høyre et portomerke fra 1922. I Norge ble slike merker anvendt 1889–1927 på postsendinger som på grunn av utilstrekkelig frankering ble ilagt tilleggsporto.

av . fri

Frimerkesamling. Utenlandske frimerker med norske motiver. 1) Sigrid Undsets portrett er å finne i en frimerkeserie som Tyrkia utgav til en internasjonal kvinnekongress i Istanbul, 1935. 2) Henrik Ibsen på et sovjetisk minnefrimerke fra 1956. 3) Fridtjof Nansen er med i en serie som utkom i Vest-Tyskland 1953. 4) Skoleskipet Christian Radich på frimerke fra Bermuda, 1976.

av . fri

Frimerkesamling. British Guyana (i dag Guyana) 1 cent 1856. Dette frimerket ble funnet av en skolegutt i 1873 og kjøpt av en maler for 6 shilling. I 1980 ble det solgt på auksjon for 850 000 dollar.

av . fri

Frimerkesamling, hobby som går ut på å samle, ordne og studere frimerker fra forskjellige synsvinkler.

Faktaboks

Også kjent som
filateli

Betegnelsen filateli er en nydannelse til gresk fil-, venn av, og ateleia, frihet for avgift, og ble skapt av franskmannen M. G. Herpin i 1864. En filatelist er en samler og kjenner av frimerker. Ordet betyr altså egentlig en venn av det som fritar for avgift, det vil si frimerket som kvittering for at portoen er forutbetalt. Moderne filateli befatter seg imidlertid ikke bare med selve frimerket, men også med poststempler og forskjellige postale dokumenter.

Historikk

Interessen for å samle frimerker oppstod kort tid etter at frimerkene ble tatt i bruk. I begynnelsen var det om å gjøre å samle sammen et så stort antall som mulig, og noen ganger ble store veggflater tapetsert med frimerker. Populært var det også å dekorere askebegre, kaffebrikker, lampeskjermer og andre gjenstander på samme måte. Mer system i samlingen ble det i 1850- og 1860-årene, da en rekke land hadde begynt å utgi frimerker og antallet av forskjellige frimerker økte sterkt (fra omkring 100 forskjellige i 1850 til noe over 1000 i 1865).

Like etter 1860 utkom den eldste kjente frimerkekatalog i Frankrike, det første tidsskrift for frimerkesamlere ble grunnlagt i Storbritannia, og det ble utgitt særskilte album der frimerkene kunne limes inn. Brukte frimerker kunne iblant kjøpes i tobakksbutikker og hos bokhandlere, og så tidlig som i 1852 ble den eldste kjente spesialforretning i frimerker startet i Brussel av Jean-Baptiste Moens, en foregangsmann innen filatelien. Fra 1863 utgav han sitt eget tidsskrift, det nest eldste i verden, der han publiserte en rekke spesialundersøkelser av forskjellige lands frimerker og dessuten avslørte forfalskninger.

Frimerkeklubber og forbund

I 1860- og 1870-årene ble foreninger for frimerkesamlere dannet i en rekke land. Den eldste eksisterende og vel mest berømte frimerkeklubb er The Philatelic Society (fra 1906 The Royal Philatelic Society), som ble stiftet i London i 1869.

I flere land ble de enkelte klubber sluttet sammen i nasjonale forbund, og det ble arrangert utstillinger. Den første internasjonale frimerkeutstilling fant sted i Wien i 1890, og hadde 15 000 besøkende.

I 1926 ble det dannet et internasjonalt filatelistforbund, Fédération Internationale de Philatélie (FIP), som har de enkelte lands nasjonale forbund som medlemmer. FIP har fastsatt et reglement med retningslinjer for bedømmelse av samlinger som deltar på internasjonale frimerkeutstillinger.

Utbredelse og metoder

Frimerkesamling har i perioder vært en svært utbredt hobby, med flere titalls millioner samlere fra alle samfunnsklasser. Det samles ubrukte og brukte frimerker, også frimerker på brev og andre postsendinger, samt helsaker (kort, konvolutter og andre omslag med påtrykt verditegn) og forskjellige andre postale objekter. Det er for lengst slutt på den tiden da frimerkene ble limt inn i albumet. Frimerkehengsler og klemlommer sikrer en skånsom montering, og dermed er også kravene til frimerkenes kvalitet blitt meget strenge.

Den enorme mengde frimerker som er blitt utgitt, ikke minst i de senere årtier, har gjort det uoverkommelig å få en samling fra hele verden komplett. Samleområdet blir derfor avgrenset på flere måter, f.eks. til en gruppe land, ett eller flere land i en viss periode, eller til bestemte motiver. I moderne filateli er det to hovedretninger som peker seg ut: den klassiske eller tradisjonelle retning, der frimerket som trykksak og postalt objekt er det sentrale, og samling etter tema, der utgangspunktet er frimerkets motiv og hva det kan gi av opplysninger om forskjellige emner.

Den enkleste form innen den første retningen er den rene katalogsamling av hovednumrene fra ett eller flere land, kronologisk ordnet. Denne kan så utbygges videre til en såkalt utvidet katalogsamling, som igjen kan danne grunnlag for en spesialsamling, der visse frimerkeutgaver blir gjenstand for en vidtgående og detaljert behandling, bl.a. når det gjelder trykk, farge, papir og perforering, ofte også postal anvendelse og avstemplinger. Spesialsamlingen fører enkelte ganger over i studie- og forskningssamlingen, som bringer for dagen ny filatelistisk viten.

Den andre hovedretningen, samling etter motiv og tema, er en forholdsvis ny gren innen filatelien, som i de siste årtier stadig har vunnet terreng. Gjennom en systematisk oppbygning kan en slik samling illustrere et bestemt tema ved hjelp av frimerker og postale dokumenter, bl.a. brev og brevklipp med forskjellige slags poststempler. Med den rike frimerkeflora som finnes er emnene for en samling av denne art mangfoldige.

En omfattende litteratur, som spenner over de forskjelligste emner innen hobbyen, har i årenes løp sett dagens lys, og filatelistisk studiearbeid på ulike felter har resultert i en rekke spesialavhandlinger. Et av de største filatelistiske biblioteker i verden finnes i Postmuseet i Stockholm. I Norge er Oslo Filatelistklubbs bibliotek det største.

Samlere og samlinger

En av verdens aller største frimerkesamlinger tilhører det britiske kongehus, og ble grunnlagt av kong Georg 5. Den omfatter 400 album, og består vesentlig av merker fra Storbritannia og imperiet.

En berømt samler var Philippe la Rénotière von Ferrary, som fra 1860-årene til den første verdenskrig skapte en enorm samling, antagelig den største som har eksistert i privat eie. Maurice Burrus kjøpte store deler av Ferrarys samling, og etter hans død i 1959 innbrakte hans samlinger 23 mill. kr ved salg på en rekke auksjoner gjennom flere år.

Verdens dyreste frimerke (per 2004) er et svensk treskillingsfrimerke med feil farge (gult i stedet for grønt) fra 1855, som ble solgt på en auksjon i Geneve i 1996 for 2,5 millioner sveitsiske franc. Det dyreste frimerkeobjektet er det såkalte Bordeaux-brevet, som ble sendt fra Mauritius i 1847. Det ble solgt i Sveits i 1994 for 5,75 millioner sveitsiske franc.

Store samlinger av frimerker befinner seg ellers i museer verden over. British Museum i London har verdens største nasjonale frimerkesamling, den såkalte Tapling-samlingen. Postmuseet i Stockholm har meget omfattende samlinger, blant annet som resultat av en rekke donasjoner fra Hans Lagerlöf.

Den mest rikholdige samling av norske frimerker finnes ved Norges Postmuseum på Lillehammer.

Frimerkesamling i Norge

I Norge har hobbyen eksistert fra omkring 1860. Blant pionerene var Jacob Fischer, som allerede i 1875 åpnet en spesialforretning i frimerker i Oslo og to år senere utgav en verdenskatalog. Han var også en av initiativtagerne da Kristiania Filatelistklubb (nå Oslo Filatelistklubb) ble stiftet i 1886.

I Arendal utkom samme år Nordisk Frimærkeblad med G. O. Ulleberg som redaktør. Dette ble i 1894 slått sammen med de eldste danske og svenske tidsskrifter til Nordisk Filatelistisk Tidsskrift, som i de neste 60 år var det ledende i Norden.

I 1924 ble det holdt en internasjonal frimerkeutstilling i Oslo, den første i et nordisk land.

Lenge var Kristiania Filatelistklubb landets eneste sammenslutning av frimerkesamlere, men på 1900-tallet kom flere klubber til. Norsk Filatelistforbund ble stiftet i 1931, og omfattet i 2018 om lag 100 klubber med i alt cirka 3000 medlemmer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg