Friksjonskobling

Snitt gjennom tre typer friksjonskobling: a) lamellclutch, b) konuskobling, c) sentrifugalkobling. I a og b glir de bevegelige delene i et spor i akslingen. I c er to halvsirkelformede plater festet til bevegelige armer som igjen er festet til en glidende muffe.

Av /Store norske leksikon ※.

Friksjonskobling er en kobling som overfører kraft ved hjelp av friksjon og uten å stanse maskineriet. Kraftoverføringen skjer ved friksjon mellom flater som presses mot hverandre.

Faktaboks

Uttale
friksjˈonskobling

Friksjonskoblingen tillater en sluring som gjør en elastisk (bløt) tilkobling mulig, og sikrer i en viss grad mot overbelastning. Det finnes et stort antall former for friksjonskobling. I en bil kalles den clutch. Den enkleste formen for friksjonskobling er konuskobling, hvor en kjegleformet flate på akselen som skal drives trykkes inn mot en tilsvarende utformet flate på den drivende akselen.

En kobling som minner om denne brukes i enkelte system for innkoblingsbart firehjulstrekk på biler (automatisk, ved behov), der den kalles Torsen (Torsion Sensitive). Dette systemet ble tidlig tatt i bruk blant annet av Audi, i deres Quattro-modeller.

En lignende kobling som ofte brukes i verktøymaskiner, har friksjons-bakker som presses ut mot en sylindrisk flate på remskiven. For overføring av større krefter blir friksjonsflaten utformet som en rekke riller der det er innpasset kammer. Ved sentrifugalkobling foregår inn- og utkobling når sentrifugalkraften når en viss størrelse. I elektromagnetiske koblinger presses friksjonsdelene sammen ved hjelp av elektromagneter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg