frigevær

Harald Stenvaag
Harald Stenvaag i aksjon under finalen i 50 meter frigevær helmatch under OL i Sydney i 2000.
Harald Stenvaag
Av /NTB.
Gudbrand G. Skatteboe
Gudbrand G. Skatteboe vant Norges første OL-gull. Det kom i frigevær.
Gudbrand G. Skatteboe
NTB.

Frigevær benyttes i alle rifleøvelser på 50 og 300 meter i regi av Det internasjonale skytterforbundet (ISSF) og av Norges Skytterforbund (NSF).

Faktaboks

Også kjent som
fririfle

Alle rifler med 5,6 millimeter (kaliber .22) long rifle randtenningspatroner er tillatt på 50 meter. På 300 meter er det tillatt med opp til 8 millimeter. De fleste skyttere benytter kalibre fra 6 til 7,62 millimeter.

Maksimal geværvekt, inkludert håndstopper og håndstøtte, er for menn 8 kilogram, for kvinner 6,5 kilogram.

Det er stort spillerom for utforming av fririfler, og løpslengde og avtrekksvekt er fri. Det er likevel begrensninger i utstikk for blant annet tilleggsvekter, håndstøtte og kolbekrok.

Skyteprogrammet for frigevær for kvinner er 60 skudd liggende og halvmatch, 20 skudd i hver stilling (knestående, liggende og stående). For menn er øvelsene 60 skudd liggende og helmatch, det vil si 40 skudd i hver stilling. Programmet er det samme på 50 og 300 meter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg