Fremtidsforskning, forskning som søker å belyse sider ved fremtiden og særlig de alternativer og valg man står overfor. Man kan snakke om to typer fremtidsforskning: den eksplorerende eller fremskrivende og den normative. Den første går ut på å prøve å forutsi, med varierende presisjonsgrad, hva som innen bestemte tidsrom og på bestemte samfunnsområder vil skje, kan skje, eller ikke vil eller kan skje.

Den normative fremtidsforskning går ut på å fastsette mål og så utarbeide planer for hvordan målet eller målene skal nås. Slik forskning kan variere fra teknisk pregede planer for å nå et mål i verdensrommet til generelt pregede planer for å realisere «det gode samfunn».

Fremtidsforskningens fremvekst kan sees på som en reaksjon på at endringsprosessene i det moderne samfunn er blitt så raske at man søker viten om fremtiden for å kunne handle fornuftig i nåtiden. Særlig i 1960-årene var mange opptatt av slik forskning. Men de store vansker man møter i planlegging og forskning om fremtiden, har redusert interessen for forskning på området. Krav om konsekvensanalyser og teknologivurdering fører fortsatt til forskningsaktivitet knyttet til mer begrensede saksfelter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.