Fremtidsforskning, forskning som søker å belyse sider ved fremtiden og særlig de alternativer og valg man står overfor. Man kan snakke om to typer fremtidsforskning: den eksplorerende eller fremskrivende og den normative. Den første går ut på å prøve å forutsi, med varierende presisjonsgrad, hva som innen bestemte tidsrom og på bestemte samfunnsområder vil skje, kan skje, eller ikke vil eller kan skje.

Den normative fremtidsforskning går ut på å fastsette mål og så utarbeide planer for hvordan målet eller målene skal nås. Slik forskning kan variere fra teknisk pregede planer for å nå et mål i verdensrommet til generelt pregede planer for å realisere «det gode samfunn».

Fremtidsforskningens fremvekst kan sees på som en reaksjon på at endringsprosessene i det moderne samfunn er blitt så raske at man søker viten om fremtiden for å kunne handle fornuftig i nåtiden. Særlig i 1960-årene var mange opptatt av slik forskning. Men de store vansker man møter i planlegging og forskning om fremtiden, har redusert interessen for forskning på området. Krav om konsekvensanalyser og teknologivurdering fører fortsatt til forskningsaktivitet knyttet til mer begrensede saksfelter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.